Gå til innhold
Informasjon
  • Vi jobber med flere funksjoner
  • Du finner det gamle designet ved å skrifte tema på bunnen av siden
  • Benytt kjøp og salg-funksjonen fra menyen
Eagle

Fisk i et saltvannsakvarium - ingen frimerkesamling

Anbefalte innlegg

Hei

Jeg tenker at dette kan være utgangspunkt for en diskusjon og deling av erfaringer når det gjelder å holde fisk i et saltvannsakvarium.

Min tanke er at mange av oss kjøper en og en fisk, altså en av hver art, hvorfor gjør vi det?

"Er det fordi saltvannsfisk bare trives alene?"

"Er det fordi den enkelte art vil plage artsfrender?"

"Er det fordi fiskene er så kostbare at vi bare har råd til et individ?"

Sammenligner vi med ferskvannsakvarier er det kun unntaksvis at akvarister velger enkeltindivider. De fleste av oss har en forståelse av at visse arter trives best parvis, i grupper eller i stimer. Og at vi kjøper antall fisk deretter.

Hvorfor endrer vi tankesett når det gjelder saltvann?

Noen svar kan kanskje være:

"Å holde flere individer byr på problemer fordi aggresjon, plassbehov, størrelse andre årsaker forhindrer det."

"Fisken er så kostbar at jeg har bare råd til et individ".

"For meg er det å ha et rent prydakvarium viktigst, derfor vil jeg ha så stor variasjon i fiskebestand som mulig."

Jeg håper med dette å skape grunnlag for en tråd hvor vi kan dele erfaringer og synspunkter på fiskehtld og fiskesammensetning i et salt akvarium, som forhåpentligvis også kan bringe oss nærmere hva som er naturlig og rett for fisken:

"Er det rett å i et begrenset volum holde en fiskeart som ikke tillater å innfri artens naturlige behov?"

"Har vi vurdert artens naturlige behov før vi kjøper?"

"Hvordan kan vi få enda større glede/utbytte av å holde en art?"

Kan vi som saltvannsakvarister komme dit ferskvannsakvarister er at målet for å holde arten er at den formerer seg?

Mange spørsmål, men håper dette kan bidra til å engasjere.

 

 

 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror det er rn kombinasjon av flere, men at pris og det at man ønsker mest mulig variasjon. 

I tillegg er det jo slik at de færrest saltvannsfisk lar seg oppdrette i akvarium,  derfor trenger vi ikke par. Det finnes unntak selvfølgelig. En annen viktig ting er at salvannnsfisk kan være veldig aggressive mot sine artsfrender. De som har forsøkt å sette inn en ny gul kirurg i et akvarium hvor det allrede finnes en vet hva heg snakker om. Men har de først blitt venner er det ingen problem. Men oftere ender det med døden og ikke vennskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ut i fra mitt ståsted, så tenker jeg at noe av fiskene skal gjøre sin jobb i akvariet. Algespiser, sandvelter, bristelworm kontroll osv. Tenker og litt i hvilken sone i akvariet fisken lever i. Alltid før kjøp av fisk gjøres det en utdypet referansesjekk. 

Viktig for meg at fiskene skal passe i lag på et vis.

Dette er mitt utgangspunkt.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Flott diskusjon. :)

Deler langt på vei Stein-Egils synspunkter. Det hadde sikkert vært ønskelig for flere, inkludert meg selv, å kunne ha flere arter i par men risikoen er oftest større enn det jeg er villig til å ta. Friskt i minne har jeg wrassen Halichoeres chrysus som jeg for et par år siden satset å få 2 stk av siden det i følge litteraturen skulle la seg gjøre å ha flere av. Det så ut til å bli en nydelig historie fram til for 14 dager siden da det fullstendig klikker for den ene wrassen som da jager og mishandler den andre i 3 dager uten at jeg kan gjøre noe for å stoppe det. Mobbeofferet ender utmattet, blodskutt med flenger og avrevne finner i et hjørne, og dør der helt alene, utstøtt og uønsket av sin beste venn. Panikken var den siste følelsen den hadde i lille kroppen sin, og øynene skrek HVORFOR?!!

Det kan være vanskelig å tenke seg at andre arter ikke nødvendigvis har den samme grunnleggende behov, emosjonelle oppfattelse og forståelse av sine omgivelser som vi høyst reflekterte mennesker har.
Når det gjelder å holde fisk i fangenskap er det forbausende hvor ofte det kommer fram sterke følelser for hvordan vi mener de bør ha det,  men for en hund er det ikke samme engasjementet når det gjelder dyrets behov for forplantning eller å leve med artsfeller.

Fisk er fisk, samme om det er sei, abbor eller gul kirurg. De fleste av artene vi har i akvarier trives godt så lenge de ser friske ut, spiser godt, har normal aktivitet. Ofte blir de flere år om det ikke skjer noe uventet, og for mange arter er det faktisk alderdommen som setter punktum. 

Derfor er det definitivt ikke ut ifra noe hensyn til fisken at jeg skulle likt å ha flere arter i par i karene mine, men heller fordi det er flott å se på og kanskje, men bare kanskje prøve skape meg den illusjonen at det er slik det er i naturen. Realiteten er at karene vi har er noe ganske annet enn naturen.

 

 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ønsker også og ha begge kjønn om det lar seg gjøre. Men ikke alle arter er like lett å skille på kjønn.

Disse har jeg med hatt sammen i vel 4 år. https://www.liveaquaria.com/product/304/blue-star-leopard-wrasse?pcatid=304&c=15+1378+304. Her er det en av de som har vokst og blitt en hann. Faktisk 2- 3 cm større enn de andre. 

Munnrugere som bangaier https://www.liveaquaria.com/product/2672/kauderns-cardinalfish-captive-bred?pcatid=2672&c=15+26+2672 holder jeg osgå. Ruger nytt kull nå og da.

Disse har gått hos meg i vel 5 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Å få til et par med copperband butterfly ville vært høyt oppe på lista mi. 
Powder Brown Tang (Acanthurus japonicus) som lenge har vært på ønskelista, ville være fantastisk å ha som et fredelig par.
Og det var akkurat det den godeste Tom (Eagle) hadde inntil prikkutbruddet for kort tid siden. 
Virkelig synd at det skjedde.

For meg er vel det toget gått siden jeg har andre kirurger og det blir spesielt vanskelig å sette inn flere.
Jeg kan derimot satse på å pare 2 nye copperband i det ene av karene siden det karet ikke har arten fra før, men tviler vel egentlig på suksess. Er vel nærmest umulig å se forskjell på kjønnene også så det hadde vel blitt å teste og feile.

Har hatt Bangaii Cardinaler men samlet aldri opp yngel, og de fleste kull ble vel også spist av hannen som var utsultet siden hunnen aldri tok seg ei ferie uke og bare peisa på med eggleggingen. De ble 4-5 år og det er egentlig forventet levealder om de holder seg frisk.

Har også hatt 4 stk Chromis viridis i stim i 8 år, men ikke uten aggressive tendenser innad, noe som har ført til at jeg nå bare har 2 igjen av dem,  og de lever nå i et noe ambivalent forhold kan man si.
 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har forsøkt å finne noe som beskriver kjønn på copperband, men ikke funnet noe som gjør meg klok nok til å se forskjellen. Så om der finnes en god link, så gjerne post den her.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Veldig godt tema.

Jeg har også et ønske om å holde små grupper, men har over "karrieren" lært at det er særdeles vanskelig uten veldig mye volum eller veldig mye hell. Selv med 700L+ er det ytterst få arter som man kan regne med kommer til å tolerere hverandre over tid uten at man er heldig eller får tak i etablerte par. Jeg forestiller meg at de fleste av mine forsøk, som har vært mislykket, kan sammenlignes med å bli fanget i en liten leilighet med et fremmed menneske som nå skal være min beste venn eller makker resten av livet, uten mulighet for velge eller å komme seg ut... Med den tankegangen så forestiller jeg meg at det ikke hadde endt så bra i de fleste tilfeller heller.

Aggresjon/dominans er en fin balanse som er veldig vanskelig å opprettholde i små volum. Selv flere tusen liter er jo veldig lite volum i havets perspektiv. God aquascape kan gjøre mye men det forhindrer ikke død når bristepunktet er nådd. De fleste fisk som lever i sosiale grupper krever flere individer en vi får plass til for å opprettholde balansen av aggresjon i gruppen. Fisk som danner par eller små harem som konstant holder sammen er det man bør sikte på.

Jeg kan jo dele litt av erfaringen min.

Klovner er enkle å holde flere av, spesielt Ocellaris. Lettest med relativt lik størrelse på individene med unntak av en som bør være en del større. Da sparer man seg for en del aggresjon når de begynner å bli moden og den sosiale strukturen blir tydelig fra starten av. Symbiotisk anemone virker som det hjelper.

Damsel/Jomfrufisk går også fint hvis man unngår de mest aggressive og har tenkt igjennom territoriell fordeling med aquascape. De krever jo ikke så mye plass når de har funnet ut av territoriene sine. De holder seg hver for seg men man kan fint ha flere i samme akvarium så lenge det er nok plass.

Chromis. Vell... Det går fint en stund men med tiden ender jeg ALLTID opp med 1-2 individer. Gav opp dette etter flere forsøk tidlig i hobbien. Har forsøkt fra 5-18 individer av viridis eller cyaneus.

Kardinaler. Har ikke hatt den store interessen for denne gruppen men har forsøkt meg to ganger på Apogon parvulus med 10 og så 25 individer. Uten hell. De svømmer og spiser ene øyeblikket, så plutselig mister en av de svømmeevnen og dør. En etter en... Har notert meg at denne arten har man hatt mer suksess med i senere år.

Firefish/dartfish typer har jeg hatt gode nok resultater med. Her er det gambling, men har man nok plass så klarer man å holde flere individer selv om de ikke finner sammen som par. Når de finner sammen holder de seg sammen mer eller mindre hele tiden. Usikker på hvordan man identifiserer kjønn, men med nemateleotris exquisita ble en større en den andre over tid. Hadde dette paret i mange år.

Små gobier går for det samme. Har hatt hell med stonogobiops yasha og nematodes som har blitt par eller "delt" på pistol rekene. Hadde en S. Yasha og en A. Wheeleri som delte en pistol reke i ca 9 mnd før sistnevnte ble kastet ut. Pistol reker virker som de har preferanser og velger lett vekk et 2 årig forhold for en "oppgradering" A. Randallii virker som den ønsker stonogobiops over andre symbiotiske gobi arter. Har ikke forsøkt uten pistol reker da det har alltid vært minst en A. Randalli i alle mine saltvanns akvarier siden 2005.

Jawfish (Opistognathus aurifrons) har jeg bare forsøkt en gang og det gikk fint men det endte ikke med par. De bør få plass på hver sin ende av akvarium og helst bør de kunne se hverandre. Kjønn kan identifiseres på størrelsen og fasongen på hodet.

Anthias skulle jo være ideell i små grupper. Har bare forsøkt en gang da jeg stort sett har hatt akvarium rundt på 300L og det synes jeg er litt lite for et anthias harem, eller kirurger for den saks skyld. Bestilte 6 pseudanthias lori men endte opp med 4 lori og 2 flavotuttatus. En av p. lori var en god del større en de andre. Innen 2-3 uker var det en av hver igjen... Den store lori var for mye for de andre som en etter en gjemte seg i steinen før de sultet i hel etter noen dager. Ufattelig demotiverende å ikke kunne gjøre noe med det. Dette var i en 700L med 2 små kirurger og diverse mindre fisk som holder seg nær bunnen eller stein, mat 3-4 ganger daglig og et veletablert refugium. Usikker på om det hadde gått så mye anderledes hvis jeg hadde fått 6 lori som bestilt. Selv om lori og flavoguttatus ser nesten lik ut virker det som de to kommer overens. Mulig jeg forsøker igjen med ignitus eller dispar og da bare med ungfisk i samme størrelse.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for flott respons Jonas og Konrad!

Jeg deler endel av synspunktene og erfaringene dere har. Samtidig er målet mitt å kun forsøke meg på arter som kan fungere flere sammen. Hadde noen spennende komboer på G, men dessverre har jeg mistet disse i et sykdomsangrep.

Et velfungerende forsøk var 3 stk A. japonicus som ikke viste noen antydning til aggresjon. Stort sett fredelig sameksistens bare avbrutt av noen karusellignende sirkler hvor to individer fulgte hverandre etter halen. Slike hendelser pågikk 10 til 20 sekunder til de gikk tilbake til fredelig algebeiting. Jeg har veldig lyst til å forsøke disse en gang til om ikke en annen kirurg blir like fristende.

Videre fikk jeg jo noe prematurt i karets utvikling tak i en gruppe på 6 stk Paracentropyge venusta, en dvergkeiser jeg hadde hatt på ønskeliste hos Jan Holt i mange år. Når Farshad endelig kunne skaffe denne, kom den når karet var ganske nytt, ikke innkjørt. samtidig virket helsetilstanden på individene noe tvilsom. Jeg er alltid skeptisk når transitstasjon er Filipinnene, og fikk nok dessverre rett i min frykt. Av 6 røk 2 stk under karantene, de fire siste ble satt inn i hovedkaret og fungerte fint seg i mellom, men et eller annet var ikke rett, og de svant hen en etter en til tross for god matlyst og en meny på øverste hylle. Jeg har imidlertid tro på at en gruppe ikke-utvokste dvergkeisere, nesten uansett art skal la seg fungere ved at gruppen utvikler seg til at et par dannes, og at resten så kan flyttes. Dvs. at jeg sitter igjen med et harmonisk par. Mange slike arter er oppdrettet i fangenskap, uten at dette er et umiddelbart mål for meg.

Ellers har jeg liten tro på eller særlig ønske om å forsøke flere grupper med damsler. Stort sett alt jeg klarer å finne om slike og chromiser ser lovende ut, men svakeste individ blir hakkekylling, og når denne ryker kommer neste på listen. Med det sluttresultat at man sitter igjen med i beste fall 2-3 stk, ofte ikke mer enn en.

Salarias ramous er en annen jeg ønsker å forsøke å få til et etablert par.

Copperband eller pinsettfisk, som jeg er vant til å kalle den, vil antagelig fungere godt, akkurat som mange andre nærbeslektede sommerfuglarter. Ikke i min gate da koraller også er viktig😎

  • Like 1
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fin diskusjon dette. Jeg hiver meg på.

Det er interessant dette med fisk i par og grupper. Jeg har dykket endel i tropiske strøk.Nå har jeg selvfølgelig ikke sett alt som er og andre har sikkert gjort masse andre erfaringer, men jeg kan si dere at man stort sett ikke treffer på en enslig kirurg av noe art. i hvert fall ikke de små artene vi holder i et hjemmeakvarium.  Kanskje det er nøkkelen til større hell med Acanthurus artene? Det blir jo selvfølgelig drøyt å prøve seg fram med en gruppe aktive svømmere til 850.- pr stk. Så skal man ha plass....så kanskje hvis de har stimulerende selskap av noen artsfrender, kanskje de ikke trenger å svømme slike avstander...mulighetene er jo uendelige. 

Pinsett-fiskene så jeg i Cambodia. Alltid parvis. De er jo notoriske for sine 6 mnd til et år med god apetitt og tilsynelatende god helse. Før de bare slutter å spise og simpelthen svinner hen og dør. (Min erfaring) Er det noen som har hatt hell med disse i gruppe? Det kunne vert meget interessant å prøve for min del.

For meg har det alltid vert en greie at akvariet skal se ut som et lite stykke natur. Selv om det selvfølgelig er så godt som uoppnåelig, er det verdt å prøve. Da må man unngå at fiskene ser ut som den nevnte frimerke samlingen og at korallene ikke ser ut som en oppstilt samling SPS i lik størrelse i forskjellige farger. 

Vi er jo selvfølgelig begrenset av plass. Selv i de største akvariene. Da er det gjerne best å innse begrensningene og å holde seg til fisk som kan leve et tilnærmet normalt liv innenfor de rammene vi kan tilby? Selv om man har et relativt stort kar er det ikke mange kirurger eller andre aktive svømmere  som kan te seg som de ville gjort i det fri. Jeg har funnet at små, litt sære fisker med personlighet og karakter, som de kan få utfolde i et akvarium, langt overgår de flotte fargeklattene man gjerne faller for når man står der i butikken. Da kan jeg, som tross alt betaler for herligheten, sitte der i timevis å se på mandariner, gobier, dvergkeisere osv holde på med sitt slik de normalt ville gjøre i naturen. (Vel..tilnærmet) Uten at plassbegrensningen blir for hemmende for deres naturlige adferd! Strålende underholdning!  Og disse fiskene MÅ jo være mer fornøyd enn en som svømmer fra den ene enden av akvariet til den andre hele livet.

Det ble nevnt i et innlegg at fiskene skal gjøre en jobb i akvariet. . Det er jeg helt enig i. Alle spiller jo en rolle i sin naturlige biotop. Det vil vel også bidra til at fiskene vil vise fram sin naturlige adferd.

Det er jo stort sett viltfanget fisk vi holder. De kommer stort sett med en naturlig adferd de ikke kommer til å endre særlig. Jeg mener at både fisken og akvaristen har mye igjen for å velge fisk som passer til livet innen de forholdene vi kan tilby. Og selvfølgelig legge forholdene til rette så godt man kan for den fisken man velger å holde.

Naturlig adferd. Husket jeg å nevne det? Naturlig adferd?

Uansett: Naturlig adferd. Det er det vi bør streve etter!

Det er nå i hvert fall min mening :lol:

 

 

  • Like 3
  • Thanks 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for flott bidrag i tråden RaymondE. Det er nettopp hvordan det ser ut og fungerer i naturen som var litt av motivet mitt med å starte denne erfaringsutvekslingen.

Veldig interessant tanke at vi faktisk kan se for oss også et lengre og "mer meningsfylt" liv for våre fisker ved å holde flere individer sammen. Du får meg til å ta frem en liten observasjon til når jeg hadde de 3 nevnte japonicus. Ved tidligere akvarieoppsett når jeg som de fleste andre har holdt en enkel P. hepatus, en gul kirurg eller en tominiensis så var fellestrekket at de ofte hadde en relativ hvileløs og rask bevegelse gjennom akvariet. Sjelden så jeg de svømme rolig rundt å beite på underlaget.

Med de tre nevnte japonicus var tempoet/stresset generelt mye lavere. Noen raske utflukter innimellom, og de nevnte sirkulære "dansene", men generelt mer harmoni. Og adskillig mer glede for meg å følge.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 4/5/2018 klokken 14.44, RaymondE skrev:

Vi er jo selvfølgelig begrenset av plass. Selv i de største akvariene. Da er det gjerne best å innse begrensningene og å holde seg til fisk som kan leve et tilnærmet normalt liv innenfor de rammene vi kan tilby? Selv om man har et relativt stort kar er det ikke mange kirurger eller andre aktive svømmere  som kan te seg som de ville gjort i det fri. Jeg har funnet at små, litt sære fisker med personlighet og karakter, som de kan få utfolde i et akvarium, langt overgår de flotte fargeklattene man gjerne faller for når man står der i butikken. Da kan jeg, som tross alt betaler for herligheten, sitte der i timevis å se på mandariner, gobier, dvergkeisere osv holde på med sitt slik de normalt ville gjøre i naturen. (Vel..tilnærmet) Uten at plassbegrensningen blir for hemmende for deres naturlige adferd! Strålende underholdning!  Og disse fiskene MÅ jo være mer fornøyd enn en som svømmer fra den ene enden av akvariet til den andre hele livet.

Det ble nevnt i et innlegg at fiskene skal gjøre en jobb i akvariet. . Det er jeg helt enig i. Alle spiller jo en rolle i sin naturlige biotop. Det vil vel også bidra til at fiskene vil vise fram sin naturlige adferd.

+1

Et skikkelig refugium er også helt vesentlig for mer naturlig atferd for de fleste fiskeartene vi holder. Anthias, wrasse, mandariner, osv bruker dagslyset på å leite etter mat. Det må de få lov til i akvariene våre også. Da trenger man litt volum egnet til pod og mysis produksjon. Min erfaring er at det gjør mye med aggresjon når fisk er opptatt mellom matingene våre med å leite etter og spise levende mat. Uten refugium får jeg fort følelsen av gullfisk i bolle når all fisk følger etter meg hver gang jeg går forbi.

Det er utrolig greit med fisk som lever i små territorier eller bygger huler ol. Tilrettelegger man for denne atferden får man et spennende akvarium og utrolig mye glede av dyrene uten å trenge veldig mye volum. Stonogobiops gobier med a. randalli pistol reke er absolutt anbefalt hvis man har litt sand. De er begge dyr man knapt ser i akvariet uten at de er sammen, men når de finner sammen har du langvarig underholdning. Stonogobiops gobier er mer aktive og virker som de kommuniserer med halen på en måte som får A randalli til å komme mer ut en de andre symbiotiske gobiene. A randalli er for liten til å være farlig for andre dyr i motsetning til de som er større. Har man veldig små eremitt kreps så blir de greit brukt som byggestein, men de våkner etter litt til og går sin vei. Den jeg har nå har jeg hatt i over 8 år i 3 forskjellige akvarium.  Jawfish er også en utrolig underholdende og personlighetsrik fisk å observere hvis man tilrettelegger. Hadde min siste O. aurifrons i over 7 år. RIP.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

×