Jump to content
Informasjon
  • Du finner det gamle designet ved å skrifte tema på bunnen av siden
  • Har du lyst til å vise oss akvariet ditt? Kontakt gjerne styret så kan vi ha ett hjemmemøte hos deg! Alle akvariesystemer er interessante!
Konrad

4200 liter kaldt saltvann.

Recommended Posts

Jeg fikk høsten 2016 tillatelse til å sette opp et sjøakvarie på min arbeidsplass. Det skulle være en del av en utstilling i satsingen på det å vise akvakultur, kystnæring og historie fra helgelandskysten for en stadig økende mengde turister som tar turen innom Brønnøysund og Norsk Havbrukssenter Visning AS årlig.

Karets mål: 250x140x120 cm. Utvendig volum 4200 liter, 
Siden akvariets vegger er hele 40 mm akrylglass blir innvendig volum 3660 liter.
Egenvekt 635 kg.

Karet ble laget av Scuran etter egne tegninger, og etter noen lange måneder stod det klart til å settes inn i bygget som før huset kontorlokaler. Det måtte fraktes på på utsiden av bygget et stykke på en tvilsom brygge som var blitt forsterket på svake punkt og testet med samme tyngde før seilasen. Et stort vindu på 1,75x1,75 cm var inngangs porten.

IMG_20161208_115225.thumb.jpg.f4317b615f1be30b41ce4ae18b5eb642.jpg

IMG_20161208_124044.thumb.jpg.32bbc94c011e3217297c70835191558f.jpg

IMG_20161208_144615.thumb.jpg.0c1259b6cdab1649c645a60237c5dc8a.jpg

 

Karet har konstant gjennom strømning av kaldt sjøvann, mellom 2500 og 5000 liter pr time alt etter hvor mye jeg stiller inn pumpa på. Ligger vanligvis på et totalt kar skifte pr time noe som har fungert fint siden januar 2017.

Har brukt hvit kalksand fra strender omkring og laget steiner i en størrelse som kan passere over kanten på karet uten å kile seg fast i taket 60 cm over. For å gjøre svære steiner så lette som mulig ble de laget hule og med stor innblanding av lecakuler sammen med sement og kalksand.

 

IMG_20161103_142505.thumb.jpg.18ca9267d4d276d7b788651ed72afd25.jpg

IMG_20161005_201959.thumb.jpg.958e0a1958b8014e693d9459698a2f4e.jpg

IMG_20161019_132629.thumb.jpg.d83ad4a1581762c9916fd781f68a433c.jpg

 

Bakveggen under oppbygging.

IMG_20161221_160517.thumb.jpg.a3ff9dc413623011c7684e2a4034f6bd.jpg

 

Rør på rør langs vegg. Inntaksrør, primær og sekundær avløp samt nødoverløp. Alt må kunne demonteres, etterses og renses ved behov. Ting gror i sjø, det kan jeg skrive under på. Både kulde isolering og lyd isolering er viktig.

IMG_20161222_144215.thumb.jpg.0dd2562c9d56015c43b0d899e0778a36.jpg

 

Det jeg har testet til nå er at systemet fungerer som det skal og at flere typer filterspisere kan leve der, og det har dem gjort uten problem selv i den mørkeste og minst planktonrike tiden på året. Til og med en ekte korall som Alcyonium digitatum som er en oransje lærkorall, kalles dødmannshånd og er ganske vanlig omkring her i området. Den har nesten alltid polyppene ute og spiser så den ikke bare overlever men trives og vokser. 
Har videre mye sjø-nellik, anemoner som virkelig tar seg ut i et akvarie.
Av fisk er det etterhvert kommet en del arter oppi og dem blir veldig fort vant med å være akvariefisk.

IMG_20170523_134612.thumb.jpg.7dea998050d7ac90a0e975a85fafc633.jpg

Her er det satt på plater, dører og luker, det er blitt sparklet og malt og ganske så ferdig med den biten.
Systemet er ganske så lydløst og det er jeg veldig fornøyd med.

Det andre karet til høyre på bildet er kaldt ferskvann, 1100 liter, og det satt jeg opp samtidig og skal forestille en elvekulp, foreløpig med lakseparr, ørret og røye. Men altså resirkulert ferskvann uten det minste snev av salt i det karet. 

IMG_20170406_111758.thumb.jpg.e31916a966392093dd0a30940daf72f9.jpg

IMG_6566.thumb.JPG.aac042821111d904b15b5929fe18c3c6.JPG

IMG_20171014_102604-001.thumb.jpg.c9b7a7e1563bee08e6a94d8ef6e245a5.jpg

 

Over: En norsk wrasse, (nærmere bestemt en berggylte) som passerer en korall (lærkorallen Alcyonium digitatum.)

 

Under: En annen norsk og veldig fargerik wrasse (Blåstål)

IMG_20171014_102951-001.thumb.jpg.c8f98199d5727d180c6e5d9a028202c8.jpg

IMG_20170606_100451.thumb.jpg.81d5f8689f4e0f1e092e0db43abd63c0.jpg

Hornkvabbe.

 

 

IMG_20171006_141624-001.thumb.jpg.66330e2052a4a4609e3d84091cc62019.jpg

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja det ser helt topp.

Nå må du bare øke temp til 26 grader og slepe inn noen kajser og kirurger.

Når noen spør hva slag fisk er det så bare si at dem lever der ute i det store blå.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kjekt å se at andre driver med kaldt saltvann også!
 
Jeg har eksperimentert med dette noen år nå og prøvd å finne ut om man kan lage fine undervannslandskap som kan sammenlignes med tropiske korallrev. Det er egentlig ikke mulig da vi ikke har grundtvanns-steinkoraller og bare få arter av store fargerike filterdyr. Det nærmeste man kan komme er ved å bruke sjønellik som vokser godt i kolonier, dødmannshånd og fjæresjørose. Så kan man spe litt på med skjellkolonier av blåskjell og store o-skjell, slangestjerner, sjøpunger, sjøpølser. Da kan man få til noe som ligner på bunnen av tidevannsstrømmer der bunnen er tett dekket av dyr. Man må trolig ha kontinuerlig foring med automat for å få så store mengder filterspisere til å vokse raskt. Jeg holder på å lage meg en automat nå som jeg skal teste ut over våren. Har en svær koloni med sjønellik i testoppsettet mitt som jeg skal prøve å få til å åpne seg hele tiden når det kommer mat 24 ganger per dag.
 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det var også min tanke, å få det til å se litt mer fargerikt og eksotisk ut, uten at det blir for kunstig eller at man beveger seg for langt vekk fra typisk norsk sjøbunn. Det er seksjoner av bunnen langs kysten som er vannvittig flotte, og der er det typisk mye strøm og da mat i form av plankton. Jeg bytter ut alt vannet ca en gang i timen, og kan velge hvilket dyp jeg kan ta det fra i sjøen. Nå har driver jeg og skifter mellom et inntak på 1 meter og et på 12 meter. Da kan jeg styre både temperatur og plankton endel. 

Når det er mye plankton øverst i sjøen står sjønellik fint, men sein høstes var den ofte lukket i mangel på nok plankton, det var den faktisk i sjøen også i perioder. Jeg prøver nå å tilsette slush av rå reker/scampi etc og dette hjelper men det burde være oftere og mer av dette.

Er imponert over at sanden har holdt seg hvit og ren i et år nå. Satte inn sandflyndre og 2 små piggvar for at de skulle ordne sanden, og det har de gjort. Fikk et veldig påslag av rur her i sommer men det ordnet noen store eremitter opp i, der de kom til,  så jeg slapp den jobben.

Inntaks rørene kjørte jeg jeg i loop med eddikvann i noen timer og fikk dem ren for kalkorganismer.

Jeg bruker et inntaksbasseng like over flomålet som jeg tar sjøvann ifra til akvariet. Dette inntaksbassenget har et overløp og får vann fra ei sjøpumpe i størrelse 30.000 L/T. Denne henger en meter under ei flytebrygge. Har koblet på en 60 meter lang 90mm slange som når ut og ned på 12-18 meters dyp og kan altså ta vann herfra. Dette blir under det nederste sjiktet algene typisk når ned til i de verste algeoppblomstringstiden, og jeg kan da få klarere vann inn i tanken. Baksiden er at jeg mister mye mat til sjødyr da. Derfor skifter jeg til 1 meters dypet nå og da i denne tiden.

 

Lyset er to lamper på 90w hver, LED, justerbare kanaler . (Coral Box Bee light)

Kjenner du, Norskfisk, til norske organismer som kan egne seg i karet og som får sterkere farger under ultrafiolett lys på samme måte som noen tropiske koraller får?

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, norskfisk skrev:
Jeg holder på å lage meg en automat nå som jeg skal teste ut over våren. Har en svær koloni med sjønellik i testoppsettet mitt som jeg skal prøve å få til å åpne seg hele tiden når det kommer mat 24 ganger per dag.
 

Veldig interessant. Hold meg gjerne oppdatert på dette for jeg strever litt med det samme. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Rød solstjerne er en art som spiser andre pigghuder og da spesielt andre sjøstjerner. Denne pleier jeg mate ved å holde en vanlig sjøstjerne nær den slik at den får ferten av mat og nærmest reiser seg på høykant for å hurtigst komme med et overraskende angrep og legge seg over byttet sitt. 

 

IMG_6570.thumb.JPG.9345ddc62a85fbac64d6a88d10f3a14e.JPG

Share this post


Link to post
Share on other sites
20 timer siden, Konrad skrev:

Kjenner du, Norskfisk, til norske organismer som kan egne seg i karet og som får sterkere farger under ultrafiolett lys på samme måte som noen tropiske koraller får?

Har aldri hørt om noen sånne i Norge nei. Tviler sterkt på at det finnes. Dyrene skyr stort sett lys da algene dominerer der det kommer lys. 

Når det gjelder foringsautomaten så har jeg sett på mange alternativer, men har aldri sett noe kommersielt som ser ut til å kunne brukes. Jeg kjøpte en doseringspumpe fra Bubble Magus, med programmerbar doseringstimer. Men slangene og koblingene var så utrolig trange at det umulig kunne gå an å dosere dyreplankton (rauåte) med den. De solgte forresten rauåte på Midtun Zoo her i Bergen nylig. Det het "Red plankton". Men jeg tror kanskje jeg var den eneste som kjøpte. Hvis andre doseringssystemer er like små som Bubble Magusen så er de håpløse. Så jeg kjøpte en spesiell doseringspumpe fra Kina. Den er større og er laget for å takle små partikler i væsken i.f.m dosering av næringsmidler. Men det er bare en 12V pumpe, ingen ting annet. Så jeg må til med transformator, kretskort med tidsrelér , brytere for manuell styring. I tillegg vil jeg ha en luftpumpe som kobler seg inn 15 sek. før doseringspumpen går for å røre i beholderen. Jeg vil ikke at luftpumpen skal gå permanent for da ødelegges maten, eller klumper seg. Har planlagt alt og kjøpt de fleste deler så nå er det egenlig bare å begynne å sage akryl og klippe og lodde ledninger.

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 20.1.2018 klokken 9.52, norskfisk skrev:

Jeg kjøpte en doseringspumpe fra Bubble Magus, med programmerbar doseringstimer. Men slangene og koblingene var så utrolig trange at det umulig kunne gå an å dosere dyreplankton (rauåte) med den. 

Kanskje ghl sin ny pumpe er egnet ?

https://www.aquariumcomputer.com/products/ghl-doser/ghl-doser-maxi/

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 timer siden, Vegard Myrvang skrev:

Den så ut som den var oppe i den klassen som trengs ja. Minuttflyten var bra nok, men jeg så ikke hvilken slangedimensjon som var installert. Hvis den kan programmeres helt fritt så kan man muligens finne en løsning der den ene pumpen rører i vannet ved å pumpe inn luft eller vann mens den andre forer. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Temperaturen er 6 grader men fortsatt er wrassene imponerende aktive og spiser mat. Dette gjelder Berggylt, blåstål, rødnebb, grønngylt og bergnebb. Dette hadde jeg ikke trodd her oppe i nord hvor vi egentlig ikke har disse fiskene om man ser bort fra den lille bergnebben som er svært nær sin nordlige utbredelsegrense her.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvordan blir det egentlig med dugg/kondens på glasset? Blir det ikke dette pga. akryl, eller er det kanskje tykkelsen? Husker jeg har lest at "norskfisk" har benyttet seg av dobbelt glass for å motvirke dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Både tykkelsen og det at det er akryl gjør at isolasjonen er veldig mye bedre enn om karet var laget av glass. Med så store temperaturforskjeller som kaldt vinter sjøvann og over 20 grader i lokalet ville det blitt dugg/kondens, og det var hovedårsaken til at karet ble laget i akryl.  I tillegg luftfuktigheten innendørs en faktor man bør ta med i beregningen. Men jeg ser dette karet unngår problematikken med stor margin. Rør opplegg vil også kunne få kondensproblemer, derfor ble de isolert og bygd inn. Alle rør måtte legges og ordnes med tanke på å kunne demonteres for rengjøring. For de blir tette med tiden.

Det måtte også være en gjennomtenkt plan for å unngå oversvømmelse. Når man pumper inn 4000 liter sjø pr time og avløpet går tett av en eller annen grunn, så pumper den inn sjø til sumpen er tørr..., og sumpen er atlanterhavet.

Derfor er det 3 utløp på karet. Ett som går full med vann og som er påmontert en krane for å justere flow slik at den tar unna 90% av avløpsvannet. Resterende vann går gjennom det 2. avløpet, som også bestemmer vannhøyden i den utvendige overrenningskassen. Dette reduserer også støyen til ingenting. Det 3. avløpet er tørt og skal fungere som nødavløp hvis vannstand i overrenningskasse stiger som følge av blokkering i de 2 andre avløpene. I tillegg er det montert en flottør bryter her som stopper pumpa om vannet stiger.

Slissa i kortveggen på karet for overrenningen er 120 cm lang og 5 cm høy, påsatt kam. Inne i selve karet er det i tillegg en ekstra flottørbryter hvis kammen skulle gå tett på en eller annen måte. Disse bryterne testes med jevne mellomrom.

Skulle karet mot formodning få en lekkasje i rørsystem/koblinger så vil vannet ta veien ut av bygget langs med rørene i ei renne belagt med damduk og vanntette skjøter.

Ferskvannskaret "elvekulpen" er bygd som saltvannskaret, (i tilfelle man plutselig skulle ha et salt kar til :) ) men her er det nå et lukket system der rørene går ut på samme måte som sjøkaret og har all filtreringsteknikk på utsiden. Her er også kjølesløyfa som bruker kaldt sjøvann til å få ned tempen til for øyeblikket ca 9 grader. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nok et år er gått og oppdatering trengs.
Karet ble jo startet for litt over 2 å siden og har fungert overraskende bra.
Sanden har utrolig nok vært hvit og fin hele tiden, noe som har god effekt estetisk på hele karet.


IMG_20190207_134538.thumb.jpg.0b107b712a049de00d706fe7693db394.jpg

 

Lærkorallene har ikke bare overlevd men har vært stort sett ute med polyppene sine. Vanskelig å se om de har vokst mye men antar at noen har det. De er noe avhengig av å ha god vannutskiftning rundt seg for å få nok plankton. Vanlig sjønellik anemone har det vært vanskeligere å holde i full utfoldelse, men har skiftet noe på lyset og ser (tilfeldig?) at de etterhvert åpner seg mer. Vet ikke helt hvorfor.
De er jo ikke fotosyntetisk på noen måte, men kanskje det ble en annen mikrofauna?
Økte lyset fordi jeg ville øke mengden mat til sneglene som da ville finne mer egnet alge å spise og kanskje holde steinen mer ren med sin konstante beiting. Ser ut til å fungere det for steinen er finest (og renest) der den får mest lys. 

En annen ting er mitt forsøk i sommer på å sette inn 20 stk knallrøde Hesteaktinie anemoner. Hardføre flotte skapninger. De dro seg vekk etter bare få dager og forble borte. Det er ikke mulig å komme seg ut av karet så det var litt underlig. Men steinene har indre ganske stor hulrom så det er endel plasser å gjemme seg og de liker jo egentlig mørke.
Det underlige er at solstjerna, rovdyret som blant annet spiser anemoner, forsvant ikke lenge etter. Jeg antok etter noen måneder at den hadde dødd og var råtnet opp en plass. Overraskelsen var derfor stor da den plutselig på nyåret dukket opp, fin i formen og happy. 
Spørsmålet blir da, hvor har den vært og har den spist anemonene mine. 🙂

Fikk i sommer også tak i Tangkvabbe, en art som ikke finnes utenfor helgelandskysten  men i noen områder lengre sørover. Denne har fungert helt optimalt og er absolutt en fisk med personlighet. Utover det er det gyting på gang på kongesnegl, dvergulker og hornkvabbe. Fikk en rimelig stor bestand av glatt kjeglesnegl, mulig den hadde gytt siden jeg for et år siden bevisst samlet en god del av arten.
Andre arter som f.eks kamelonsjøsterne (Henricia sanguinolenta), som jeg for halvannet år siden plutselig fant noen eksemplarer av, er overraskende nok ennå i karet.
Regner med det blir mange flere både små og store overraskelser framover om karet holder seg. 🙂

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Konrad skrev:

Nok et år er gått og oppdatering trengs.
Karet ble jo startet for litt over 2 å siden og har fungert overraskende bra.
Sanden har utrolig nok vært hvit og fin hele tiden, noe som har god effekt estetisk på hele karet.


IMG_20190207_134538.thumb.jpg.0b107b712a049de00d706fe7693db394.jpg

 

Lærkorallene har ikke bare overlevd men har vært stort sett ute med polyppene sine. Vanskelig å se om de har vokst mye men antar at noen har det. De er noe avhengig av å ha god vannutskiftning rundt seg for å få nok plankton. Vanlig sjønellik anemone har det vært vanskeligere å holde i full utfoldelse, men har skiftet noe på lyset og ser (tilfeldig?) at de etterhvert åpner seg mer. Vet ikke helt hvorfor.
De er jo ikke fotosyntetisk på noen måte, men kanskje det ble en annen mikrofauna?

 

Er ikke nettopp plankton hovednæring for disse korallene slik at tilstrekkelig tilgang dekker næringsbehov?

Misunner deg litt slike muligheter du har til å drifte lokal fauna i et akvarium. Selv har jeg kontor i en marina i Asker, men faunaen er ikke like interessant eller ren i indre Oslofjord🤔

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 8.2.2019 klokken 22.27, Eagle skrev:

Er ikke nettopp plankton hovednæring for disse korallene slik at tilstrekkelig tilgang dekker næringsbehov?

Misunner deg litt slike muligheter du har til å drifte lokal fauna i et akvarium. Selv har jeg kontor i en marina i Asker, men faunaen er ikke like interessant eller ren i indre Oslofjord🤔

Jo, både lærkorallen og sjønelliken lever av plankton, det er bare spørsmål om -hva- slags plankton og i hvilken mengder hver art trenger av dette.
Har ikke detaljkunnskap nok på det området til å styre en optimal mating av de dyrene. 
Om man går ut fra den generelle planktonmengde og type som er på de plassene i sjøen der dyrene lever og trives så vil det i akvariet være svært vanskelig å få inn samme mengde mat til dyrene.

Hvis man tar vannutskiftningen (med plankton som enten blir spist eller ikke spist), og legger til en liten strøm i sjøen på bare 1 cm pr. sekund, vil dette allikevel tilsvare at akvariet skifter ut alt vannet på max ca 4 minutter. Og da beregner jeg at det tar lengste veien gjennom karet (ca 2,5 m langt). Det vil si 3600 l på 4 minutt som ville tilsvare innpumping av 54.000 liter sjøvann i timen. Om strømmen er 10 cm pr sekund, noe som ikke er uvanlig utenfor her, vil altså dette kreve at jeg pumper inn 540 m2 vann i timen. Dette er omtrent 200 ganger mer enn jeg faktisk pumper inn.

Så det å gi tilstrekkelig tilgang til plankton er ikke helt enkelt. Jeg satser derfor på å ha god sirkulasjon inni karet slik at plankton kanskje har flere sjanser på å treffe en korall eller anemone før vann og plankton forsvinner ut igjen. Oppholdstiden på det vannet jeg pumper inn er jo mye lengre. 
Samtidig er tilsetting av "sjømat-slush" også prøvd med grei effekt men det er forbundet med endel ekstra arbeid og det er ikke alltid man har så mye tid.
Håper det blir mer tid til karet utover våren. Mangler ikke på ting man skulle prøvd ut.
 

Share this post


Link to post
Share on other sites

IMG_20190503_104836.thumb.jpg.2e0c58379c3dfaee5422310588e37a33.jpg

 

Kamuflasje. 
Berggylta satser på å gli inn i omgivelsene men dvergulka ovenfor satser hardere.

 

 

IMG_20190508_125835.thumb.jpg.de401b0e2de9af3ea7abd84e81308ea6.jpg

 

En annen art som har perfeksjonert kamuflasjen sin.
Her ligger det 2 Piggvarer helt åpent på sanden.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...