Jump to content

Vannbytte beregning.


Recommended Posts

Hvor mye vann skifter man ut ved de forskjellige måtene man gjør dette på?

Alle skjønner at hvis man tapper ut absolutt alt vannet og så fyller på helt opp med nytt vann så har man skiftet 100% av vannet i karet. Da har man gjort en fullstendig resetting av vannverdiene der og da. Men under normal drift er dette ytterst sjelden, eller aldri, nødvendig.

Hvis man har et stort kar system med 1000 liter sjøvann totalt, men har bare mulighet til å lage, hente eller skifte ut 100 liter nytt saltvann i slengen. Hvor mye skifter man ut hvis man først tar et 100 liter skift og deretter gjør det samme om igjen etter kort tid? Mange tror at mye av det første skiftet da blir bortkastede tid og penger, men egentlig er det ikke mye vann man sløser bort når man bytter vann på denne måten. Av 200 liter tilgjengelig nytt vann så blir fortsatt 190 liter av disse i karet etterpå. I stedet for et 20% vannbytte som kanskje uansett ikke var mulig å få til, har man nå allikevel skiftet hele 19%. Forskjellen er ikke større.

Hvis man bare kan skifte 50 liter i slengen av de 200 litrene?
Jo da blir det:     1-(0,95*0,95*0,95*0,95)=0,185 dvs 18,5%, altså man bytter da allikevel ut hele 185 liter.

Men hva om man ikke kan/vil tappe ned i det hele tatt men bare pumpe inn 200 liter nytt vann samtidig som man tapper eller lar det renne ut samme mengde fra systemet? Altså et kontinuerlig vannskift? Det er tilnærmet likt med å ta ut 1 liter (1 promille) i slengen, tilføre nytt, ta så ut en liter, osv og da får vi:      1-(0,999)opphøyd i 200=0,181 
Så selv om vi bare lar et 20% skift renne i gjennom karet/systemet får vi allikevel gjort et 18% vannbytte.

Formelen forståes med at man inni parentesen har mengde gjenværende vann etter første skift (Verdien 0,999 får man ved å ta 999 liter som er mengde vann etter første skift og dele på mengde vann før første skift, som var 1000 liter) Denne verdien ganges med seg selv 200 ganger siden det er så mange ganger vi bytter 1 liter vann i dette eksempelet.
Ved å sette 1- foran vrir vi utregningen fra å være andelen gammelt vann som er igjen i karet til å bli andelen utskiftet vann.
….

Et annet eksempel:
Et av karsystemene mine er på 550 liter. Der skifter jeg 200 liter i slengen. Det ville blitt (200/550=0,36) et 36% vannbytte. Men, jeg tapper ut av karet samtidig som jeg tilfører nytt vann. Hvor mye skiftes ut da?
Regner da for enkelthets skyld ut i fra et liters skift som gjøres 200 ganger etter hverandre:
549/550=0,998182
1-(0,998182)opphøyd i 200=0,305  Svaret er altså at ca 30% vann blir byttet.

Denne måten å skifte vann på fungerer fint ved moderate og normale vannbytter. Skal man derimot skifte en veldig stor andel av vannet, f.eks ved et nødstilfelle, da vil det være sløsing med vann og det lønner det seg da med et enkelt stort vannbytte, hvis dette lar seg gjennomføre i praksis.
Men hvis man ikke kan foreta et stort skifte så vil det allikevel være mulig å bytte ut nær alt vannet i karet på denne den kontinuerlige måten:
100% med nytt bytte vann blir et 63,2% bytte.
200% nytt bytte vann blir et 86,4% bytte.
300% nytt bytte vann blir et 95 % bytte.
 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

På hvilken måte skifter folk vann? Tas slam ut fra sand samtidig? Sjøvann eller saltblanding?

Er det noen som kjører Triton metoden og som satser på å ikke skifte vann?

Er det noen som kjøre Lazy-ass metoden og satser på å ikke skifte vann?

...og har du organismer som er vanskelige eller lette å holde?

Link to post
Share on other sites
Guest Vegard Myrvang

Bytter en gang i måneden 25-30%, ca 200 liter (rovann og red sea pro salt).

Tømmer da sump og avrenningsboks.

Har lyst til å prøve ett sjøvannsbytte i vinter.

Er vel egentlig ikke noe som er spesielt vanskelig å holde i karet.

Edited by Vegard Myrvang
Link to post
Share on other sites

Her byttes det vel en 3-4 stk 250 liters tønner, et par ganger i året. Jeg har ei 250 liters tønne med en rørgjennomføring som en slags "avrenning". Først fyller jeg tønna med nytt sjøvann, og hvis jeg har lyst til å gjøre noe med verdiene i karet (f.eks. øke saltinnhold e.l.), så gjøres det først (f.eks. salte opp sjøvannet til 1,035 hvis jeg vil ta karet fra 1,025 til 1,026) og så står tønna med sirkulasjon et døgn e.l. både for temperatur og evt miksing. Deretter kjører jeg ei pumpe fra sumpen og oppi tønna. Da har jeg egentlig bare utvidet vannvolumet i systemet med ca 10%, og så kan det stå og godgjøre seg en dag e.l. Så tømmer jeg tønna i sluk, og fyller opp igjen. Slik holder jeg på til 1000-liters tanken er tom, og fiskene smiler enda litt bredere.

Link to post
Share on other sites
9 timer siden, GauteG skrev:

Her byttes det vel en 3-4 stk 250 liters tønner, et par ganger i året. Jeg har ei 250 liters tønne med en rørgjennomføring som en slags "avrenning". Først fyller jeg tønna med nytt sjøvann, og hvis jeg har lyst til å gjøre noe med verdiene i karet (f.eks. øke saltinnhold e.l.), så gjøres det først (f.eks. salte opp sjøvannet til 1,035 hvis jeg vil ta karet fra 1,025 til 1,026) og så står tønna med sirkulasjon et døgn e.l. både for temperatur og evt miksing. Deretter kjører jeg ei pumpe fra sumpen og oppi tønna. Da har jeg egentlig bare utvidet vannvolumet i systemet med ca 10%, og så kan det stå og godgjøre seg en dag e.l. Så tømmer jeg tønna i sluk, og fyller opp igjen. Slik holder jeg på til 1000-liters tanken er tom, og fiskene smiler enda litt bredere.

Artig og fin måte det der. :-)

Hvis du har et 2500 liters system blir det: (Om jeg ikke regner meg bort her nå. I så fall må noen rette på meg her )  :D

2500liter +250 liter =2750
(2500*1,1=2750)
2500/2750=0,91 dvs en endring i vannet på 0,09 når man så har tappet ut 250 liter igjen.
1-(0,91)opphøyd i 4=0,314 altså 31,4% vannbytte etter 1000 liter byttevann.

Kontra kontinuerlig skift av 1000 liter:
1/2500=0,0004
1-(0,9996)opphøyd i 1000= 0,3297 dvs 0,33%

I stedet for et enkelt vannbytte der du tapper ned 1000 liter...!
1000/2500=0,4  
 

Link to post
Share on other sites

Ja, noe sånt (Du mener selvsagt 33% og ikke 0,33% ;) )

Fordelen med denne måten, for min del, er at jeg har god kontroll med vannet jeg slipper inn i systemet, inklusiv temperatur. Jeg har ikke 1000 literen innendørs, så ei pumpe/hevert i den, så får jeg dosert inn den vannmengden jeg trenger i tønna. Og i og med at vannbyttene skjer over noen dager, så vil heller ikke variasjonen i de verdiene som jeg ikke måler, bli dramatisk stor for innbyggerne heller. En annen fordel framfor et 1000 liters bytte, er jo at vannstanden i hovedkaret ikke endres i det hele tatt - Alt foregår i sumpen.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg skifter regelmessig hver 14. dag som følger:

Tapper ut fra karet og slamsuger samt fjerner evt alger 60 liter. Fyller så på tilsvarende i sumpen deretter.

Systemet mitt rommer 740 liter, så da blir dette et vannbøtte på 8,1 %. Altså relativt lite, men siden frekvensen er ganske høy og målet er å fjerne synlige uhumskheter så fungerer det pr nå greit.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Similar Content

    • By aleks
      Av de mange metodikkene som finnes i saltvannsverden er Triton-metoden en av de eldre, og har vært på markedet i over 10 år. En metode som er mindre kjent her i Norge, men i det siste året fått mer oppmerksomhet for enkelheten i metoden.
      Vi kommer til å beskrive Triton-metoden i noen korte artikler uten for mye teknisk informasjon som kan passe i hovedsak for de som ikke vet hva Triton er eller ønsker å prøve seg på metoden.
      Så hva er Triton? Triton er en metode som baserer seg på de følgende tre stegene:
      1. Test vannet
      2. Vet hva som finnes i det,
      3. Fiks problemet

      Triton benytter seg av sin egen ICP-test for å kontrollere vannet, og sendes inn regelmessig til Triton hvor ved svaret kommer forslag til hvordan fikse eventuelle problemer. Selv om del av filosofien av Triton er å ikke ta vannbytter, kan vannbytte være nødvendig for noen tunge metaller - ellers baserer og er målet å ikke ta vannbytter i heletatt og erstatte elementer på en vitenskaplig måte som fjerner gjetting og over / underdosering.
      Oppstart av triton
      Triton-metoden følger noen generelle grunnregler hvordan sumpen skal være bygget og hva som doseres. To versjoner av Tritons grunntilsetning "Core7" (tilsvarende balling+) som er Triton og Others-metoden. Forskjellen på disse to er Triton-metoden skal en følge instruksjonene slavisk og da få et tilsvarende garantert resultat, mens Others-metoden er for de som ikke har mulighet til f.eks et stort refugium og ønsker en annen måte å ekstrahere Nitrat og andre nedbrytbare elementer på. For de fleste vil det nok være vanskelig å opprettholde enn fullstendig Triton-metadonikk, men enkelheten i metoden gjør de fleste kan komme svært nær.
      Sump
      Ved å fokusere på Triton-Metoden skal følgende grunnregler følges: Sumpen skal ha tre kammer - første kammer skal ha et refugium med forskjellige algetyper - et volum som tilsvarer 10-20% av vannvolumet i systemet, så et ganske så stort refugium. Neste kammer skal ha en skummer og plass to to reaktorer - fra tid til annen kan Triton anbefale å kjøre f.eks karbon eller andre fosfatreduserende midler. Siste kammer skal ha returpumpe stor nok til å resirkulere vannvolumet 10x. Det skal ikke brukes filter, rollermat, filtersokker etc. Fiskemat ol. skal rett i refugiumet og benyttes til mat for algene.
      Tilsetninger
      Grunntilsetningene er som nevnt tidligere, Core7 som er en konsentrert tilsetning som ikke blandes i RO-vann, men tilsettes direkte i sumpen. Det har tidligere vært anbefalt å dosere tilsetningene direkte i refugiumet, men det viktigste er å tilsette direkte i den delen av sumpen som har høyest bevegelse for å blande skikkelig og unngå kalsifikasjon. Det er best om dette er refugiumet da Triton-tilsetningene inneholder tilsetninger som promoterer algeveksten i refugiumet.
      Ved oppstart av et nytt system tester en alkalinitet til en ser alkaliniteten faller under 8dKh hvor en da starter å dosere 2ml /100l for videre daglig måling til alkaliniteten stabiliseres på 8dKh. En fortsetter da å dosere høyere eller lavere med mål om å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh. Etter et par uker sendes en ICP-test inn for råd om tilpasninger og videre sendes en ICP hver 2-6mnd for videre justering av parameterne.
      Hva skjer så?
      Triton selger flere tilsetninger, som skal bare benyttes hvis en ICP-test viser at dette er nødvendig. Du som er en akvarist må bare passe på et par ting; Sende ICP, Passe på refugiumet og dosere korrekt tilsetning til å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh.
      Neste artikkel tar for seg automatisering av Triton-tilsetninger for å holde komplett stabil alkalinitet uten påvirkning av menneskelige feil.

      View full artikkel
    • By aleks
      Av de mange metodikkene som finnes i saltvannsverden er Triton-metoden en av de eldre, og har vært på markedet i over 10 år. En metode som er mindre kjent her i Norge, men i det siste året fått mer oppmerksomhet for enkelheten i metoden.
      Vi kommer til å beskrive Triton-metoden i noen korte artikler uten for mye teknisk informasjon som kan passe i hovedsak for de som ikke vet hva Triton er eller ønsker å prøve seg på metoden.
      Så hva er Triton? Triton er en metode som baserer seg på de følgende tre stegene:
      1. Test vannet
      2. Vet hva som finnes i det,
      3. Fiks problemet

      Triton benytter seg av sin egen ICP-test for å kontrollere vannet, og sendes inn regelmessig til Triton hvor ved svaret kommer forslag til hvordan fikse eventuelle problemer. Selv om del av filosofien av Triton er å ikke ta vannbytter, kan vannbytte være nødvendig for noen tunge metaller - ellers baserer og er målet å ikke ta vannbytter i heletatt og erstatte elementer på en vitenskaplig måte som fjerner gjetting og over / underdosering.
      Oppstart av triton
      Triton-metoden følger noen generelle grunnregler hvordan sumpen skal være bygget og hva som doseres. To versjoner av Tritons grunntilsetning "Core7" (tilsvarende balling+) som er Triton og Others-metoden. Forskjellen på disse to er Triton-metoden skal en følge instruksjonene slavisk og da få et tilsvarende garantert resultat, mens Others-metoden er for de som ikke har mulighet til f.eks et stort refugium og ønsker en annen måte å ekstrahere Nitrat og andre nedbrytbare elementer på. For de fleste vil det nok være vanskelig å opprettholde enn fullstendig Triton-metadonikk, men enkelheten i metoden gjør de fleste kan komme svært nær.
      Sump
      Ved å fokusere på Triton-Metoden skal følgende grunnregler følges: Sumpen skal ha tre kammer - første kammer skal ha et refugium med forskjellige algetyper - et volum som tilsvarer 10-20% av vannvolumet i systemet, så et ganske så stort refugium. Neste kammer skal ha en skummer og plass to to reaktorer - fra tid til annen kan Triton anbefale å kjøre f.eks karbon eller andre fosfatreduserende midler. Siste kammer skal ha returpumpe stor nok til å resirkulere vannvolumet 10x. Det skal ikke brukes filter, rollermat, filtersokker etc. Fiskemat ol. skal rett i refugiumet og benyttes til mat for algene.
      Tilsetninger
      Grunntilsetningene er som nevnt tidligere, Core7 som er en konsentrert tilsetning som ikke blandes i RO-vann, men tilsettes direkte i sumpen. Det har tidligere vært anbefalt å dosere tilsetningene direkte i refugiumet, men det viktigste er å tilsette direkte i den delen av sumpen som har høyest bevegelse for å blande skikkelig og unngå kalsifikasjon. Det er best om dette er refugiumet da Triton-tilsetningene inneholder tilsetninger som promoterer algeveksten i refugiumet.
      Ved oppstart av et nytt system tester en alkalinitet til en ser alkaliniteten faller under 8dKh hvor en da starter å dosere 2ml /100l for videre daglig måling til alkaliniteten stabiliseres på 8dKh. En fortsetter da å dosere høyere eller lavere med mål om å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh. Etter et par uker sendes en ICP-test inn for råd om tilpasninger og videre sendes en ICP hver 2-6mnd for videre justering av parameterne.
      Hva skjer så?
      Triton selger flere tilsetninger, som skal bare benyttes hvis en ICP-test viser at dette er nødvendig. Du som er en akvarist må bare passe på et par ting; Sende ICP, Passe på refugiumet og dosere korrekt tilsetning til å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh.
      Neste artikkel tar for seg automatisering av Triton-tilsetninger for å holde komplett stabil alkalinitet uten påvirkning av menneskelige feil.
×
×
  • Create New...