Gå til innhold
Informasjon
  • Vi jobber med flere funksjoner
  • Du finner det gamle designet ved å skrifte tema på bunnen av siden
  • Benytt kjøp og salg-funksjonen fra menyen
aleks

Lys til refugium

Anbefalte innlegg

Et refugium kan jo være så mangt, et sted å holde dyr som ikke klarer seg i akvariet, en komponent i filtrering med ls, alger osv.

Hvis du tenker et refugium for å dyrke alger evt med litt pods fungerte et slikt fint for meg med kun et vanlig T8 lysrør med 2700 kelvin, altså slikt du kjøper på nærmeste dagligvarebutikk. 

Her er 2-3 ukers chaetomorpha produksjon i mitt forrige oppsett på ca 400 liter og refugium på 35 liter og et 15 watts sådan rør. 

D7473DC8-ADC5-41B6-994F-2543CEB0465F.jpeg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
29 minutter siden, Vegard Myrvang skrev:

Bruker en 45W LED pære med e27 sokkel, Sump Algae --- 6x450nm, 5x6500k, 2x410nm, 2x660nm.

Har ikke så avanserte data som deg Aleks, hva måler du med ?


 

Vanlig butikkkjøpt lampe?  (link?) - så 6500K er sweat spot, eller er nede i 2700K slik som du @Eagle nevner som er best? Kjører i dag en Tunze lampe.

@Vegard Myrvang bruker PAR-meteret til en seneye som å hente ut PAR, PUR, K og grafen der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

2700 eller 6500 blir nesten litt hipp som happ for meg.

Kan hende jeg måtte ha kastet en halvkilo mer med 6500 belysning siden dette er mer nær dagslys, men når 2700 gir en tettpakket 10 liters bøtte på under tre uker så sier det at effekten er god.

Næringstilgang for alger er og et punkt. Når karet mitt var å betrakte som tilnærmet ULNS etterhvert så merket jeg det som fortsatt god vekst, men trådene i algenøstet ble tynnere og lysere i farge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
20 timer siden, Svein A skrev:

Denne bruker jeg knallgod, gir ca 15 K  (Tunze marine led)

012.jpg

Det kommer ann på hvilke versjon du har av tunze-lampen. Jeg har brukt en identisk før (litt tidligere versjon tenker jeg meg) som gir 6500K og det fungerte dårlig grunnet den ikke gir nok lys for alger etter min erfaring. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
20 timer siden, Vegard Myrvang skrev:

Ja, det er nok den enkleste løsningen. BRS hadde i hvert fall grei suksess med PAR38-lampene, og hvis du går for alge-versjonen så får du nok litt mer lilla?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 10.10.2017 klokken 19.08, aleks skrev:

Det kommer ann på hvilke versjon du har av tunze-lampen. Jeg har brukt en identisk før (litt tidligere versjon tenker jeg meg) som gir 6500K og det fungerte dårlig grunnet den ikke gir nok lys for alger etter min erfaring. 

Denne gir ca 15 K, knallgod ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Växtljus i det röda spektrat är helt överlägset. Köp en vanlig växtlampa (samma som används i drivhus). 

Det röda ljuset klarar av att tränga igenom cellväggarna och algerna i botten får lika mycket "nytta" av ljuset som det på toppen. 

Blått ljus eller vitt ljus har inte samma egenskaper och det som blir mer skuggit dör med tiden. 

Har testat många varianter men när jag bytte nu så slog det allt. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 9.10.2017 klokken 13.01, Eagle skrev:

2700 eller 6500 blir nesten litt hipp som happ for meg.

Kan hende jeg måtte ha kastet en halvkilo mer med 6500 belysning siden dette er mer nær dagslys, men når 2700 gir en tettpakket 10 liters bøtte på under tre uker så sier det at effekten er god.

Næringstilgang for alger er og et punkt. Når karet mitt var å betrakte som tilnærmet ULNS etterhvert så merket jeg det som fortsatt god vekst, men trådene i algenøstet ble tynnere og lysere i farge.

Det er mulig at jeg gjør hobbyen litt for enkel, men det enkle er ofte det beste :)   eneste grunn til at jeg hadde lys i refugium/sump var å få chaetomorpha å trives og da målte jeg trivselen i hvor mye jeg måtte kaste hver 14 dag når jeg skifta vann :) så jeg må nok være enig  med et par andre her inne.

Svein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av aleks
      Av de mange metodikkene som finnes i saltvannsverden er Triton-metoden en av de eldre, og har vært på markedet i over 10 år. En metode som er mindre kjent her i Norge, men i det siste året fått mer oppmerksomhet for enkelheten i metoden.
      Vi kommer til å beskrive Triton-metoden i noen korte artikler uten for mye teknisk informasjon som kan passe i hovedsak for de som ikke vet hva Triton er eller ønsker å prøve seg på metoden.
      Så hva er Triton? Triton er en metode som baserer seg på de følgende tre stegene:
      1. Test vannet
      2. Vet hva som finnes i det,
      3. Fiks problemet

      Triton benytter seg av sin egen ICP-test for å kontrollere vannet, og sendes inn regelmessig til Triton hvor ved svaret kommer forslag til hvordan fikse eventuelle problemer. Selv om del av filosofien av Triton er å ikke ta vannbytter, kan vannbytte være nødvendig for noen tunge metaller - ellers baserer og er målet å ikke ta vannbytter i heletatt og erstatte elementer på en vitenskaplig måte som fjerner gjetting og over / underdosering.
      Oppstart av triton
      Triton-metoden følger noen generelle grunnregler hvordan sumpen skal være bygget og hva som doseres. To versjoner av Tritons grunntilsetning "Core7" (tilsvarende balling+) som er Triton og Others-metoden. Forskjellen på disse to er Triton-metoden skal en følge instruksjonene slavisk og da få et tilsvarende garantert resultat, mens Others-metoden er for de som ikke har mulighet til f.eks et stort refugium og ønsker en annen måte å ekstrahere Nitrat og andre nedbrytbare elementer på. For de fleste vil det nok være vanskelig å opprettholde enn fullstendig Triton-metadonikk, men enkelheten i metoden gjør de fleste kan komme svært nær.
      Sump
      Ved å fokusere på Triton-Metoden skal følgende grunnregler følges: Sumpen skal ha tre kammer - første kammer skal ha et refugium med forskjellige algetyper - et volum som tilsvarer 10-20% av vannvolumet i systemet, så et ganske så stort refugium. Neste kammer skal ha en skummer og plass to to reaktorer - fra tid til annen kan Triton anbefale å kjøre f.eks karbon eller andre fosfatreduserende midler. Siste kammer skal ha returpumpe stor nok til å resirkulere vannvolumet 10x. Det skal ikke brukes filter, rollermat, filtersokker etc. Fiskemat ol. skal rett i refugiumet og benyttes til mat for algene.
      Tilsetninger
      Grunntilsetningene er som nevnt tidligere, Core7 som er en konsentrert tilsetning som ikke blandes i RO-vann, men tilsettes direkte i sumpen. Det har tidligere vært anbefalt å dosere tilsetningene direkte i refugiumet, men det viktigste er å tilsette direkte i den delen av sumpen som har høyest bevegelse for å blande skikkelig og unngå kalsifikasjon. Det er best om dette er refugiumet da Triton-tilsetningene inneholder tilsetninger som promoterer algeveksten i refugiumet.
      Ved oppstart av et nytt system tester en alkalinitet til en ser alkaliniteten faller under 8dKh hvor en da starter å dosere 2ml /100l for videre daglig måling til alkaliniteten stabiliseres på 8dKh. En fortsetter da å dosere høyere eller lavere med mål om å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh. Etter et par uker sendes en ICP-test inn for råd om tilpasninger og videre sendes en ICP hver 2-6mnd for videre justering av parameterne.
      Hva skjer så?
      Triton selger flere tilsetninger, som skal bare benyttes hvis en ICP-test viser at dette er nødvendig. Du som er en akvarist må bare passe på et par ting; Sende ICP, Passe på refugiumet og dosere korrekt tilsetning til å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh.
      Neste artikkel tar for seg automatisering av Triton-tilsetninger for å holde komplett stabil alkalinitet uten påvirkning av menneskelige feil.

      View full artikkel
    • Av aleks
      Av de mange metodikkene som finnes i saltvannsverden er Triton-metoden en av de eldre, og har vært på markedet i over 10 år. En metode som er mindre kjent her i Norge, men i det siste året fått mer oppmerksomhet for enkelheten i metoden.
      Vi kommer til å beskrive Triton-metoden i noen korte artikler uten for mye teknisk informasjon som kan passe i hovedsak for de som ikke vet hva Triton er eller ønsker å prøve seg på metoden.
      Så hva er Triton? Triton er en metode som baserer seg på de følgende tre stegene:
      1. Test vannet
      2. Vet hva som finnes i det,
      3. Fiks problemet

      Triton benytter seg av sin egen ICP-test for å kontrollere vannet, og sendes inn regelmessig til Triton hvor ved svaret kommer forslag til hvordan fikse eventuelle problemer. Selv om del av filosofien av Triton er å ikke ta vannbytter, kan vannbytte være nødvendig for noen tunge metaller - ellers baserer og er målet å ikke ta vannbytter i heletatt og erstatte elementer på en vitenskaplig måte som fjerner gjetting og over / underdosering.
      Oppstart av triton
      Triton-metoden følger noen generelle grunnregler hvordan sumpen skal være bygget og hva som doseres. To versjoner av Tritons grunntilsetning "Core7" (tilsvarende balling+) som er Triton og Others-metoden. Forskjellen på disse to er Triton-metoden skal en følge instruksjonene slavisk og da få et tilsvarende garantert resultat, mens Others-metoden er for de som ikke har mulighet til f.eks et stort refugium og ønsker en annen måte å ekstrahere Nitrat og andre nedbrytbare elementer på. For de fleste vil det nok være vanskelig å opprettholde enn fullstendig Triton-metadonikk, men enkelheten i metoden gjør de fleste kan komme svært nær.
      Sump
      Ved å fokusere på Triton-Metoden skal følgende grunnregler følges: Sumpen skal ha tre kammer - første kammer skal ha et refugium med forskjellige algetyper - et volum som tilsvarer 10-20% av vannvolumet i systemet, så et ganske så stort refugium. Neste kammer skal ha en skummer og plass to to reaktorer - fra tid til annen kan Triton anbefale å kjøre f.eks karbon eller andre fosfatreduserende midler. Siste kammer skal ha returpumpe stor nok til å resirkulere vannvolumet 10x. Det skal ikke brukes filter, rollermat, filtersokker etc. Fiskemat ol. skal rett i refugiumet og benyttes til mat for algene.
      Tilsetninger
      Grunntilsetningene er som nevnt tidligere, Core7 som er en konsentrert tilsetning som ikke blandes i RO-vann, men tilsettes direkte i sumpen. Det har tidligere vært anbefalt å dosere tilsetningene direkte i refugiumet, men det viktigste er å tilsette direkte i den delen av sumpen som har høyest bevegelse for å blande skikkelig og unngå kalsifikasjon. Det er best om dette er refugiumet da Triton-tilsetningene inneholder tilsetninger som promoterer algeveksten i refugiumet.
      Ved oppstart av et nytt system tester en alkalinitet til en ser alkaliniteten faller under 8dKh hvor en da starter å dosere 2ml /100l for videre daglig måling til alkaliniteten stabiliseres på 8dKh. En fortsetter da å dosere høyere eller lavere med mål om å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh. Etter et par uker sendes en ICP-test inn for råd om tilpasninger og videre sendes en ICP hver 2-6mnd for videre justering av parameterne.
      Hva skjer så?
      Triton selger flere tilsetninger, som skal bare benyttes hvis en ICP-test viser at dette er nødvendig. Du som er en akvarist må bare passe på et par ting; Sende ICP, Passe på refugiumet og dosere korrekt tilsetning til å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh.
      Neste artikkel tar for seg automatisering av Triton-tilsetninger for å holde komplett stabil alkalinitet uten påvirkning av menneskelige feil.
    • Av Magk
      Jeg har forstått at det kan bli vanskelig å reise på ferie hvis man har saltvannsakvarium da fôring og vedlikehold må gjøres regelmessig. Hvis man har ett litt stort refugium der man har delt inn tre områder til oppdrett av forskjellige levendefôr (si daphnia, phyto og Artemis) og hvor overflow konstant drar med seg noen av disse over i karet, vil ikke mye være løst mtp. Små fisk og Koraller etc.?
      Jeg ønsker meg ett stort kar der jeg hovedsakelig har små fisk, hvor fokuset kanskje heller litt mot koraller og hvor «Less is more» ;-) Problemet hittil er at jeg reiser en del med jobben og at jeg ønsker å kunne reise på ferie i 4 uker uten å måtte være avhengig av at folk må komme innom for å fôre fiskene hver dag. Det er jo også enklere for en ufaglært hjelper å putte noe phyto, og noen egg i sumpen enn å dosere korrekt fra dag til dag.
      Til dere som har store akvarier; hvor ligger den største utgiften sett bort i fra anskaffelse av utstyr/Stein/koraller, oppvarming og salt? 
    • Av Thomas P
      Jeg skal skjerme resten av sumpen for lys fra refugiet. Tenkte enten å male, eller sette opp noen plater av lystett plast eller akryl. Litt kronglete med plater, for det er en høy glassvegg som skal lystettes: ca 50x60cm med et par tankgjennomføringer, og ikke nok plass til å få inn en hel plate, så må deles opp, og da må den vel limes på eksisterende vegg. Hvis jeg skal male - hvilken type er helt sikkert at ikke lekker noe ut i vannet? Hvis noen har forslag til bruk av plater i stedet så blir jeg glad for det. 
    • Av Vegard Myrvang
      Tilater meg å lage en uken tema tråd selv om uka er godt igang.
      For en tid siden printet jeg ut en mangroveboks i petg plast og supplerte med 20mm pvc rør som bein.
      Mangroveboksen er fylt med grov korallgrus og noen spiseskjeer med aquaforest life source (antagelig ganske likt caribsea miracle mud ol) og ett par mangrover naturligvis.
      Den står i avrenningsboksen i avleggerkaret mitt og det er ikke noen fisk der, kun en strandreke.
      Det som er gøy er at det har eksplodert med liv, dvs små copepods, amphipods, det er små svermer av smådyr
      Fotokunnskapene/tålmodigheten strakk ikke helt til for å fange dem på bilde, men video gikk mye bedre.
      Så temaet blir: refugium Hvordan få ett yrende liv.
      Fyr løs!
      Har skrivd litt om mine erfaringer, dere andre har sikkert mye spennende å komme med av erfaringer og spørsmål.





×