Søk i nettsamfunnet

Av de mange metodikkene som finnes i saltvannsverden er Triton-metoden en av de eldre, og har vært på markedet i over 10 år. En metode som er mindre kjent her i Norge, men i det siste året fått mer oppmerksomhet for enkelheten i metoden. Vi kommer til å beskrive Triton-metoden i noen korte artikler uten for mye teknisk informasjon som kan passe i hovedsak for de som ikke vet hva Triton er eller ønsker å prøve seg på metoden. Så hva er Triton? Triton er en metode som baserer seg på de følgende tre stegene: 1. Test vannet 2. Vet hva som finnes i det, 3. Fiks problemet Triton benytter seg av sin egen ICP-test for å kontrollere vannet, og sendes inn regelmessig til Triton hvor ved svaret kommer forslag til hvordan fikse eventuelle problemer. Selv om del av filosofien av Triton er å ikke ta vannbytter, kan vannbytte være nødvendig for noen tunge metaller - ellers baserer og er målet å ikke ta vannbytter i heletatt og erstatte elementer på en vitenskaplig måte som fjerner gjetting og over / underdosering. Oppstart av triton Triton-metoden følger noen generelle grunnregler hvordan sumpen skal være bygget og hva som doseres. To versjoner av Tritons grunntilsetning "Core7" (tilsvarende balling+) som er Triton og Others-metoden. Forskjellen på disse to er Triton-metoden skal en følge instruksjonene slavisk og da få et tilsvarende garantert resultat, mens Others-metoden er for de som ikke har mulighet til f.eks et stort refugium og ønsker en annen måte å ekstrahere Nitrat og andre nedbrytbare elementer på. For de fleste vil det nok være vanskelig å opprettholde enn fullstendig Triton-metadonikk, men enkelheten i metoden gjør de fleste kan komme svært nær. Sump Ved å fokusere på Triton-Metoden skal følgende grunnregler følges: Sumpen skal ha tre kammer - første kammer skal ha et refugium med forskjellige algetyper - et volum som tilsvarer 10-20% av vannvolumet i systemet, så et ganske så stort refugium. Neste kammer skal ha en skummer og plass to to reaktorer - fra tid til annen kan Triton anbefale å kjøre f.eks karbon eller andre fosfatreduserende midler. Siste kammer skal ha returpumpe stor nok til å resirkulere vannvolumet 10x. Det skal ikke brukes filter, rollermat, filtersokker etc. Fiskemat ol. skal rett i refugiumet og benyttes til mat for algene. Tilsetninger Grunntilsetningene er som nevnt tidligere, Core7 som er en konsentrert tilsetning som ikke blandes i RO-vann, men tilsettes direkte i sumpen. Det har tidligere vært anbefalt å dosere tilsetningene direkte i refugiumet, men det viktigste er å tilsette direkte i den delen av sumpen som har høyest bevegelse for å blande skikkelig og unngå kalsifikasjon. Det er best om dette er refugiumet da Triton-tilsetningene inneholder tilsetninger som promoterer algeveksten i refugiumet. Ved oppstart av et nytt system tester en alkalinitet til en ser alkaliniteten faller under 8dKh hvor en da starter å dosere 2ml /100l for videre daglig måling til alkaliniteten stabiliseres på 8dKh. En fortsetter da å dosere høyere eller lavere med mål om å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh. Etter et par uker sendes en ICP-test inn for råd om tilpasninger og videre sendes en ICP hver 2-6mnd for videre justering av parameterne. Hva skjer så? Triton selger flere tilsetninger, som skal bare benyttes hvis en ICP-test viser at dette er nødvendig. Du som er en akvarist må bare passe på et par ting; Sende ICP, Passe på refugiumet og dosere korrekt tilsetning til å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh. Neste artikkel tar for seg automatisering av Triton-tilsetninger for å holde komplett stabil alkalinitet uten påvirkning av menneskelige feil.

Av de mange metodikkene som finnes i saltvannsverden er Triton-metoden en av de eldre, og har vært på markedet i over 10 år. En metode som er mindre kjent her i Norge, men i det siste året fått mer oppmerksomhet for enkelheten i metoden. Vi kommer til å beskrive Triton-metoden i noen korte artikler uten for mye teknisk informasjon som kan passe i hovedsak for de som ikke vet hva Triton er eller ønsker å prøve seg på metoden. Så hva er Triton? Triton er en metode som baserer seg på de følgende tre stegene: 1. Test vannet 2. Vet hva som finnes i det, 3. Fiks problemet Triton benytter seg av sin egen ICP-test for å kontrollere vannet, og sendes inn regelmessig til Triton hvor ved svaret kommer forslag til hvordan fikse eventuelle problemer. Selv om del av filosofien av Triton er å ikke ta vannbytter, kan vannbytte være nødvendig for noen tunge metaller - ellers baserer og er målet å ikke ta vannbytter i heletatt og erstatte elementer på en vitenskaplig måte som fjerner gjetting og over / underdosering. Oppstart av triton Triton-metoden følger noen generelle grunnregler hvordan sumpen skal være bygget og hva som doseres. To versjoner av Tritons grunntilsetning "Core7" (tilsvarende balling+) som er Triton og Others-metoden. Forskjellen på disse to er Triton-metoden skal en følge instruksjonene slavisk og da få et tilsvarende garantert resultat, mens Others-metoden er for de som ikke har mulighet til f.eks et stort refugium og ønsker en annen måte å ekstrahere Nitrat og andre nedbrytbare elementer på. For de fleste vil det nok være vanskelig å opprettholde enn fullstendig Triton-metadonikk, men enkelheten i metoden gjør de fleste kan komme svært nær. Sump Ved å fokusere på Triton-Metoden skal følgende grunnregler følges: Sumpen skal ha tre kammer - første kammer skal ha et refugium med forskjellige algetyper - et volum som tilsvarer 10-20% av vannvolumet i systemet, så et ganske så stort refugium. Neste kammer skal ha en skummer og plass to to reaktorer - fra tid til annen kan Triton anbefale å kjøre f.eks karbon eller andre fosfatreduserende midler. Siste kammer skal ha returpumpe stor nok til å resirkulere vannvolumet 10x. Det skal ikke brukes filter, rollermat, filtersokker etc. Fiskemat ol. skal rett i refugiumet og benyttes til mat for algene. Tilsetninger Grunntilsetningene er som nevnt tidligere, Core7 som er en konsentrert tilsetning som ikke blandes i RO-vann, men tilsettes direkte i sumpen. Det har tidligere vært anbefalt å dosere tilsetningene direkte i refugiumet, men det viktigste er å tilsette direkte i den delen av sumpen som har høyest bevegelse for å blande skikkelig og unngå kalsifikasjon. Det er best om dette er refugiumet da Triton-tilsetningene inneholder tilsetninger som promoterer algeveksten i refugiumet. Ved oppstart av et nytt system tester en alkalinitet til en ser alkaliniteten faller under 8dKh hvor en da starter å dosere 2ml /100l for videre daglig måling til alkaliniteten stabiliseres på 8dKh. En fortsetter da å dosere høyere eller lavere med mål om å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh. Etter et par uker sendes en ICP-test inn for råd om tilpasninger og videre sendes en ICP hver 2-6mnd for videre justering av parameterne. Hva skjer så? Triton selger flere tilsetninger, som skal bare benyttes hvis en ICP-test viser at dette er nødvendig. Du som er en akvarist må bare passe på et par ting; Sende ICP, Passe på refugiumet og dosere korrekt tilsetning til å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh. Neste artikkel tar for seg automatisering av Triton-tilsetninger for å holde komplett stabil alkalinitet uten påvirkning av menneskelige feil. View full artikkel

Jeg har forstått at det kan bli vanskelig å reise på ferie hvis man har saltvannsakvarium da fôring og vedlikehold må gjøres regelmessig. Hvis man har ett litt stort refugium der man har delt inn tre områder til oppdrett av forskjellige levendefôr (si daphnia, phyto og Artemis) og hvor overflow konstant drar med seg noen av disse over i karet, vil ikke mye være løst mtp. Små fisk og Koraller etc.? Jeg ønsker meg ett stort kar der jeg hovedsakelig har små fisk, hvor fokuset kanskje heller litt mot koraller og hvor «Less is more» ;-) Problemet hittil er at jeg reiser en del med jobben og at jeg ønsker å kunne reise på ferie i 4 uker uten å måtte være avhengig av at folk må komme innom for å fôre fiskene hver dag. Det er jo også enklere for en ufaglært hjelper å putte noe phyto, og noen egg i sumpen enn å dosere korrekt fra dag til dag. Til dere som har store akvarier; hvor ligger den største utgiften sett bort i fra anskaffelse av utstyr/Stein/koraller, oppvarming og salt?

Jeg skal skjerme resten av sumpen for lys fra refugiet. Tenkte enten å male, eller sette opp noen plater av lystett plast eller akryl. Litt kronglete med plater, for det er en høy glassvegg som skal lystettes: ca 50x60cm med et par tankgjennomføringer, og ikke nok plass til å få inn en hel plate, så må deles opp, og da må den vel limes på eksisterende vegg. Hvis jeg skal male - hvilken type er helt sikkert at ikke lekker noe ut i vannet? Hvis noen har forslag til bruk av plater i stedet så blir jeg glad for det.

Hva er optimalt lys til refugium? Målte lyset jeg bruker som er 100 par og 5500 Kelvin (blåhvitt). Ikke optimalt?

Tilater meg å lage en uken tema tråd selv om uka er godt igang. For en tid siden printet jeg ut en mangroveboks i petg plast og supplerte med 20mm pvc rør som bein. Mangroveboksen er fylt med grov korallgrus og noen spiseskjeer med aquaforest life source (antagelig ganske likt caribsea miracle mud ol) og ett par mangrover naturligvis. Den står i avrenningsboksen i avleggerkaret mitt og det er ikke noen fisk der, kun en strandreke. Det som er gøy er at det har eksplodert med liv, dvs små copepods, amphipods, det er små svermer av smådyr Fotokunnskapene/tålmodigheten strakk ikke helt til for å fange dem på bilde, men video gikk mye bedre. Så temaet blir: refugium Hvordan få ett yrende liv. Fyr løs! Har skrivd litt om mine erfaringer, dere andre har sikkert mye spennende å komme med av erfaringer og spørsmål.