Gå til innhold
Informasjon
  • Vi jobber med flere funksjoner
  • Du finner det gamle designet ved å skrifte tema på bunnen av siden
  • Benytt kjøp og salg-funksjonen fra menyen

Konrad

Medlemmer
  • Innholdsteller

    205
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

Konrad vant dagen sist Mai 23

Konrad hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

124 Excellent

Om Konrad

  • Rang
    Forumbruker
  • Bursdag 31. mars 1972

Converted

  • Bosted
    Brønnøysund

Converted

  • Interesser
    Det meste som har med naturen å gjøre.

Converted

  • Yrke
    Akvakultur

Converted

  • Fylke
    Nordland

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Konrad

    En test av ICP-OES

    Det holder fint med et sjøvanns refraktometer så lenge det er rett kalibrert. Kalibrering bør ikke skje med osmosevann siden det punktet ligger såpass langt unna den salinitet man pleier å måle i karet at målingen kan bli feil, selv med et kvalitets refraktometer. Kalibrering bør skje med en væske man er sikker på, og som ligger nær den verdi man kommer til å drive å måle på. F.eks en standardløsning på 35 psu (1.0264) Man bør sjekke måleren mot kjent væske oftere enn man tror. For at ikke en liten flaske med standardløsning skal bli "forurenset" og få feil verdi så bruk standardløsningen mens den er ny til å finne saliniteten på en liter med sjøvann og ta vare på denne literen og bruk den til å sjekke måleren framover. 1 liter blir mindre påvirket av bruken enn en liten flaske standardløsning.
  2. Konrad

    En test av ICP-OES

    ICP-IOS analyser av tank vannet på den måten Triton og noen få andre nå tilbyr har vært en revolusjon innen hobbyen. Før dette var alternative og lignende vanntester mye mer kostbare, og i det hele tatt vanskeligere å finne. Selv om man med de vanlige hobbytestene fikk en grei formening om tilstanden, var det ofte usikkerhet hos mange akvarister. Det kunne være selve testen som var passert datostemplingen men som man ikke visste om allikevel viste feil, for en utgått test kan vise korrekt verdi. Det som er verre er at en test kan vise feil verdi lenge før den passerer datoen. I tillegg til at det finnes hobbytestsett som er dårlig egnet til å vise nøyaktige verdier av visse stoffer, som f.eks iodine, strontium, kobber og Po4 (ikke hanna), er det mange sporstoffer som man ikke får målt med hobbytestene. Da blir man usikker, særlig om man mistenker noe er skikkelig galt i karet. Alternativene har da vært å støtte seg på erfaring, synsing og anekdoter fra akvarister, eller sin egen erfaring, prøve seg frammed forskjellige remedier og framgangsmåter, fortsatt like usikker. Hvis noe så skulle rette seg blir man styrket i troen på at ei flaske humbug virkelig hjelper eller at soldansen man gjorde får koraller til å strutte igjen. Et annet tips kan være å bytte vann. Store mengder vann. Dette er bra for vannbytter tilfører visse sporstoffer man ikke visste var borte. Men den store verdien er at det utvanner og fjerner uønskede stoffer, og det retter opp igjen den naturlige element balansen i sjøvannet. Det fikser kanskje saken der og da men man vet ennå ikke hva som var problemet, og hvis det så dukker opp igjen er man like langt. Denne usikkerheten er blitt mye mindre ved ICP testingen. Men er ICP helt sikker hele tiden og kan man stole på resultatene? Hvordan kan man selv sjekke nøyaktigheten til ICP testen? På nettet finner man en del informasjon og det er gjort sammenligninger mellom tilbydere som viser at de ikke er helt samstemte, men at det er indikasjoner på at testen er forbløffende nøyaktig på de aller fleste parametre. Visse sporstoffer er i så små mengder at det er rart at disse lar seg måle i det hele tatt, og dette må man ta hensyn til når man leser testene og også sammenligningene av disse. Det er absolutt grenser for hvor langt ned man kan påvise sporstoffer. Jeg bestilte ICP test fra Aquaforest (som da blir Marinlab sin test) og testet begge akvariene mine i mars 2018. Marinlab har til forskjell fra Triton en egen salinitetsmåling, og denne viste 38 promille på begge karene. Dette syntes jeg var veldig rart da jeg vanligvis har veldig god kontroll på saliniteten og jeg målte den til 36 ppt. Etter et par mail til Marinlab var konklusjonen deres at dette var uforståelig siden utstyret var 100% kalibrert, dessuten indikerte den høye natrium (Na) verdien at saliniteten var høy og at målingen deres var etter all sannsynlighet korrekt. Men jeg kunne sende en ny test om jeg ikke var fornøyd og så skulle de ta salinitets målingen på ny igjen. Jeg var ikke fornøyd verken med testen eller svaret jeg fikk. Derfor sendte jeg 2 nye tester, en til Marinlab og en til Triton. Begge tatt fra samme beholder av sjøvann hentet fra 3 meters dyp her i Brønnøysund. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette sjøvannet er at saliniteten her er veldig godt dokumentert gjennom mange år. I tillegg har jeg tilgang på flere instrumenter utover de vanlige for å måle salinitet. Jeg er altså veldig sikker på saliniteten på dette vannet, og dermed også på mengden elementer i prøven siden sjøvann har nær identisk elementfordelig over hele kloden. Sjøvannet jeg sender inn har en salinitet på 33,4 ppt, der natrium da blir 10268 ppm. Triton måler vannet til 10958 som må bli litt over 35,6 ppt selv om de ikke har egen måling på salt. Marinlab måler vannet til hele 11897 som skulle tilsi 38,7 ppt, men har egen salt måling på 35 ppt.( Det samme som 1.0264 ) Tabellen viser hva naturlig sjø inneholder ved 35 ppt, 35,6 ppt, 38,7 ppt og 33,4 ppt. Videre hva testresultatene fra Marinlab og Triton viste av sjøvannet de testet som hadde en salinitet på 33,4 ppt. For det første er Marinlab og Triton ikke samstemte. Det gjelder også større elementer som f.eks magnesium der målingene spriker med så mye som 1247 og 1331 ppm. Det reelle var 1221 ppm. Akkurat her var marinlab nærmest, men korrigerer man for salinitet enten oppgitt i prøven, eller beregnet utifra målt Na, så kommer Triton godt ut av det HVIS vannet jeg sendte hadde vært 35,6 ppt og ikke 33,4 ppt. Hva gjør meg så sikker på at vannet ikke var 35,6 ppt? Jo, fordi det har aldri noensinne har vært målt så salt vann på denne lokaliteten. Jeg jobber med akvakultur på sjøen og har gjort det i 24 år. Jeg har selv tatt målinger over flere år og med forskjellige målere. Dette er både sensorer koblet til forsøksmerder og håndholdte målere som f.eks Multi 3620 IDS med en TetraCon® 925 -P ledningsevne probe. Dette er utstyr som koster og holder meget høy kvalitet. I tillegg brukes refraktometre som jevnlig og hyppig kalibreres mot standardløsninger. Både Havforskningsinstituttet og vi som jobber på plassen bruker dyrt utstyr som vi sender ned på over 100 meter for å logge blant annet saliniteten gjennom hele vannsøylen. I tillegg finnes det mye dokumentasjon på saliniteten både langs hele kysten og ved helgeland ................ Generelt. Kyststrømmen 1..Norskehavets dypvann er det tyngste, kaldt og salt (T=-1,2 o C, S=34,9 ). Hastighet på kyststrømmen 0,5 knop 2. Atlanterhavsvann Golfstrømmen er litt saltere, men betydelig varmere (T=7-8 o C, S=35,2 ), og derfor lettere. 3. Kystvann, er en blanding av brakkvann fra den baltiske strøm, ferskvann fra land, og noe atlanterhavsvann. Variabel temp og salinitet, men så lav salinitet at dette er lettest av de tre. (Fra Frislid &Semb-Johnsson 1971) http://docplayer.me/14906963-Hvorfor-maling-av-salinitet-saltholdighet-i-sjo-nice-to-know-eller-wise-to-know-arild-kollevag-fishguard-as.html ................. Kart som viser kystrøm (grønne piler) og atlantisk havvann (røde piler) og hvordan den oppfører seg og hvor den er og blander seg inn langs kysten. https://www.imr.no/temasider/kyst_og_fjord/den_norske_kyststrommen/nb-no ................ Kart som viser store havstrømmer samt kyststrømmen (grønne piler) "Nær kysten, både på øst- og vestsiden av Nord-Atlanteren, oppstår det mindre kyststrømmer med saltholdighet mellom 25 og 34..." https://www.barentswatch.no/artikler/Havstrommer1/ .............. Målinger gjort ved en lokalitet ved Brønnøysund (og nær stedet prøven ble hentet) ved en dybde fra overflate ned til 120 og 140 m. Fjord uten terskel. 28.juni 2012 "Måling av oksygen, temperatur og saltholdighet i vannsøylen ble utført vha. en CTD-sonde SD204 m" Målt på 3 stasjoner: 1: Sjøvannets salinitet er 31 ‰ i overflatevannet. Ved sprangsjiktet på 10-15 m dybde stiger saliniteten til rundt 32 ‰. Videre nedover i vannsøylen ligger den jevnt rundt 32,5 ‰ 2: Saliniteten er 30,7 ‰ ved overflaten, ved 10-15 meters dyp stiger den før den stabiliserer seg på 31,8 ‰. Den ligger stabil på dette nedover mot havbunnen 3: Saliniteten er i underkant av 31 ‰ i overflatevannet, ved 10-15 meters dybde stiger den til 31,8 ‰. Nedover i dypet er den stabil rundt 32 ‰. http://uni.no/media/manual_upload/SAM_45-2012.pdf ............. Undersøkelse gjennom 1.5 år (2014-2015) av Havforskningsinstituttet midt mellom Vega og Brønnøysund (ytterst uti Tilremsfjordem, 3 km fra fastlandet.) "Saltholdigheten varierte mellom 33,2 og 31,5 i overflatelaget, og stasjonen var i liten grad påvirket av ferskvann..." http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M542/M542.pdf .............. Havforskningsinstituttets tokt langs kysten juni 1982 viser utbredelse av saltholdigheter på 20 m dyp. Der er det 33,5 ppt ganske langt ut fra kysten. Målinger på 50 m dyp viser også at det er mellom 33,7 og 34 ppt her, og man skal fortsatt langt ut for å komme i nærheten av 35 ppt. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/110518/trapp_1982_24.6-30.7.pdf?sequence=1 ................... Det er altså veldig usannsynlig at akvarievannet mitt var 38 promille salt. Allikevel påstår Marinlab at de ikke har målt feil, og Triton har jeg ennå ikke hørt noe fra. Hadde jeg sendt en test til begge av samme akvarievannet hadde jeg bare kunnet konstatere at de ikke målte det samme, og jeg hadde vært like langt. Men her snakker vi om naturlig rent sjøvann der innhold elementer er styrt av saltholdigheten. Til tross for denne noe arrogante holdningen og feilmålingeneer det egentlig ikke noen gode alternativer til ICP-OES testing. Om det er noe skikkelig galt så kan man finne grunnen ved å sende inn en slik prøve. Men å finjustere elementer utfra test resultatene er derimot kanskje ikke så nødvendig. View full artikkel
  3. Konrad

    En test av ICP-OES

    ICP-IOS analyser av tank vannet på den måten Triton og noen få andre nå tilbyr har vært en revolusjon innen hobbyen. Før dette var alternative og lignende vanntester mye mer kostbare, og i det hele tatt vanskeligere å finne. Selv om man med de vanlige hobbytestene fikk en grei formening om tilstanden, var det ofte usikkerhet hos mange akvarister. Det kunne være selve testen som var passert datostemplingen men som man ikke visste om allikevel viste feil, for en utgått test kan vise korrekt verdi. Det som er verre er at en test kan vise feil verdi lenge før den passerer datoen. I tillegg til at det finnes hobbytestsett som er dårlig egnet til å vise nøyaktige verdier av visse stoffer, som f.eks iodine, strontium, kobber og Po4 (ikke hanna), er det mange sporstoffer som man ikke får målt med hobbytestene. Da blir man usikker, særlig om man mistenker noe er skikkelig galt i karet. Alternativene har da vært å støtte seg på erfaring, synsing og anekdoter fra akvarister, eller sin egen erfaring, prøve seg frammed forskjellige remedier og framgangsmåter, fortsatt like usikker. Hvis noe så skulle rette seg blir man styrket i troen på at ei flaske humbug virkelig hjelper eller at soldansen man gjorde får koraller til å strutte igjen. Et annet tips kan være å bytte vann. Store mengder vann. Dette er bra for vannbytter tilfører visse sporstoffer man ikke visste var borte. Men den store verdien er at det utvanner og fjerner uønskede stoffer, og det retter opp igjen den naturlige element balansen i sjøvannet. Det fikser kanskje saken der og da men man vet ennå ikke hva som var problemet, og hvis det så dukker opp igjen er man like langt. Denne usikkerheten er blitt mye mindre ved ICP testingen. Men er ICP helt sikker hele tiden og kan man stole på resultatene? Hvordan kan man selv sjekke nøyaktigheten til ICP testen? På nettet finner man en del informasjon og det er gjort sammenligninger mellom tilbydere som viser at de ikke er helt samstemte, men at det er indikasjoner på at testen er forbløffende nøyaktig på de aller fleste parametre. Visse sporstoffer er i så små mengder at det er rart at disse lar seg måle i det hele tatt, og dette må man ta hensyn til når man leser testene og også sammenligningene av disse. Det er absolutt grenser for hvor langt ned man kan påvise sporstoffer. Jeg bestilte ICP test fra Aquaforest (som da blir Marinlab sin test) og testet begge akvariene mine i mars 2018. Marinlab har til forskjell fra Triton en egen salinitetsmåling, og denne viste 38 promille på begge karene. Dette syntes jeg var veldig rart da jeg vanligvis har veldig god kontroll på saliniteten og jeg målte den til 36 ppt. Etter et par mail til Marinlab var konklusjonen deres at dette var uforståelig siden utstyret var 100% kalibrert, dessuten indikerte den høye natrium (Na) verdien at saliniteten var høy og at målingen deres var etter all sannsynlighet korrekt. Men jeg kunne sende en ny test om jeg ikke var fornøyd og så skulle de ta salinitets målingen på ny igjen. Jeg var ikke fornøyd verken med testen eller svaret jeg fikk. Derfor sendte jeg 2 nye tester, en til Marinlab og en til Triton. Begge tatt fra samme beholder av sjøvann hentet fra 3 meters dyp her i Brønnøysund. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette sjøvannet er at saliniteten her er veldig godt dokumentert gjennom mange år. I tillegg har jeg tilgang på flere instrumenter utover de vanlige for å måle salinitet. Jeg er altså veldig sikker på saliniteten på dette vannet, og dermed også på mengden elementer i prøven siden sjøvann har nær identisk elementfordelig over hele kloden. Sjøvannet jeg sender inn har en salinitet på 33,4 ppt, der natrium da blir 10268 ppm. Triton måler vannet til 10958 som må bli litt over 35,6 ppt selv om de ikke har egen måling på salt. Marinlab måler vannet til hele 11897 som skulle tilsi 38,7 ppt, men har egen salt måling på 35 ppt.( Det samme som 1.0264 ) Tabellen viser hva naturlig sjø inneholder ved 35 ppt, 35,6 ppt, 38,7 ppt og 33,4 ppt. Videre hva testresultatene fra Marinlab og Triton viste av sjøvannet de testet som hadde en salinitet på 33,4 ppt. For det første er Marinlab og Triton ikke samstemte. Det gjelder også større elementer som f.eks magnesium der målingene spriker med så mye som 1247 og 1331 ppm. Det reelle var 1221 ppm. Akkurat her var marinlab nærmest, men korrigerer man for salinitet enten oppgitt i prøven, eller beregnet utifra målt Na, så kommer Triton godt ut av det HVIS vannet jeg sendte hadde vært 35,6 ppt og ikke 33,4 ppt. Hva gjør meg så sikker på at vannet ikke var 35,6 ppt? Jo, fordi det har aldri noensinne har vært målt så salt vann på denne lokaliteten. Jeg jobber med akvakultur på sjøen og har gjort det i 24 år. Jeg har selv tatt målinger over flere år og med forskjellige målere. Dette er både sensorer koblet til forsøksmerder og håndholdte målere som f.eks Multi 3620 IDS med en TetraCon® 925 -P ledningsevne probe. Dette er utstyr som koster og holder meget høy kvalitet. I tillegg brukes refraktometre som jevnlig og hyppig kalibreres mot standardløsninger. Både Havforskningsinstituttet og vi som jobber på plassen bruker dyrt utstyr som vi sender ned på over 100 meter for å logge blant annet saliniteten gjennom hele vannsøylen. I tillegg finnes det mye dokumentasjon på saliniteten både langs hele kysten og ved helgeland ................ Generelt. Kyststrømmen 1..Norskehavets dypvann er det tyngste, kaldt og salt (T=-1,2 o C, S=34,9 ). Hastighet på kyststrømmen 0,5 knop 2. Atlanterhavsvann Golfstrømmen er litt saltere, men betydelig varmere (T=7-8 o C, S=35,2 ), og derfor lettere. 3. Kystvann, er en blanding av brakkvann fra den baltiske strøm, ferskvann fra land, og noe atlanterhavsvann. Variabel temp og salinitet, men så lav salinitet at dette er lettest av de tre. (Fra Frislid &Semb-Johnsson 1971) http://docplayer.me/14906963-Hvorfor-maling-av-salinitet-saltholdighet-i-sjo-nice-to-know-eller-wise-to-know-arild-kollevag-fishguard-as.html ................. Kart som viser kystrøm (grønne piler) og atlantisk havvann (røde piler) og hvordan den oppfører seg og hvor den er og blander seg inn langs kysten. https://www.imr.no/temasider/kyst_og_fjord/den_norske_kyststrommen/nb-no ................ Kart som viser store havstrømmer samt kyststrømmen (grønne piler) "Nær kysten, både på øst- og vestsiden av Nord-Atlanteren, oppstår det mindre kyststrømmer med saltholdighet mellom 25 og 34..." https://www.barentswatch.no/artikler/Havstrommer1/ .............. Målinger gjort ved en lokalitet ved Brønnøysund (og nær stedet prøven ble hentet) ved en dybde fra overflate ned til 120 og 140 m. Fjord uten terskel. 28.juni 2012 "Måling av oksygen, temperatur og saltholdighet i vannsøylen ble utført vha. en CTD-sonde SD204 m" Målt på 3 stasjoner: 1: Sjøvannets salinitet er 31 ‰ i overflatevannet. Ved sprangsjiktet på 10-15 m dybde stiger saliniteten til rundt 32 ‰. Videre nedover i vannsøylen ligger den jevnt rundt 32,5 ‰ 2: Saliniteten er 30,7 ‰ ved overflaten, ved 10-15 meters dyp stiger den før den stabiliserer seg på 31,8 ‰. Den ligger stabil på dette nedover mot havbunnen 3: Saliniteten er i underkant av 31 ‰ i overflatevannet, ved 10-15 meters dybde stiger den til 31,8 ‰. Nedover i dypet er den stabil rundt 32 ‰. http://uni.no/media/manual_upload/SAM_45-2012.pdf ............. Undersøkelse gjennom 1.5 år (2014-2015) av Havforskningsinstituttet midt mellom Vega og Brønnøysund (ytterst uti Tilremsfjordem, 3 km fra fastlandet.) "Saltholdigheten varierte mellom 33,2 og 31,5 i overflatelaget, og stasjonen var i liten grad påvirket av ferskvann..." http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M542/M542.pdf .............. Havforskningsinstituttets tokt langs kysten juni 1982 viser utbredelse av saltholdigheter på 20 m dyp. Der er det 33,5 ppt ganske langt ut fra kysten. Målinger på 50 m dyp viser også at det er mellom 33,7 og 34 ppt her, og man skal fortsatt langt ut for å komme i nærheten av 35 ppt. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/110518/trapp_1982_24.6-30.7.pdf?sequence=1 ................... Det er altså veldig usannsynlig at akvarievannet mitt var 38 promille salt. Allikevel påstår Marinlab at de ikke har målt feil, og Triton har jeg ennå ikke hørt noe fra. Hadde jeg sendt en test til begge av samme akvarievannet hadde jeg bare kunnet konstatere at de ikke målte det samme, og jeg hadde vært like langt. Men her snakker vi om naturlig rent sjøvann der innhold elementer er styrt av saltholdigheten. Til tross for denne noe arrogante holdningen og feilmålingeneer det egentlig ikke noen gode alternativer til ICP-OES testing. Om det er noe skikkelig galt så kan man finne grunnen ved å sende inn en slik prøve. Men å finjustere elementer utfra test resultatene er derimot kanskje ikke så nødvendig.
  4. Gratulerer som ny leder Tomas. Et knippe ivrige, entusiastiske akvarister i et styre er et godt grunnlag for liv i klubben. Håper selve forumet igjen kan bli et sted der alle akvarister kan samles. Der de tar de lengre og potensielt informative diskusjonene som går mer i dybden og som ikke minst er mulig å finne tilbake til i etterkant. Der de lager byggetråden sin som de oppdaterer over år mens karet utvikler seg. Der de søker gjennom gamle tråder etter motivasjon, informasjon og svar. Dette klarer ikke facebook grupper å legge tilrette for i samme grad og er absolutt noe som burde vektlegges her på forumet.
  5. Konrad

    Strontium medium for kalkreaktor finns det ?

    Flott det er greit Vegard, for avsporingen er ikke større enn at den fortsatt handler om strontium og diskusjoner har det ikke vært for mange av her på forumet de siste årene. Det kanskje sært for noen, men det burde ikke være det så lenge mange mener det er så himla viktig å tilsette i karene våre 🙂 Tom, når du sier: "....jeg har forstått at strontium etter kalsium og magnesium er det viktigste mineralet i korallskjelletet." Så ville jeg bare forsikre meg om hva du mente med det. Hvis du mente mineral mengden av 2 verdige kationer i skjelettet til ville koraller så er strontium tredje størst, selv om det ikke er i det forholdet du sikter til i siste innlegg. For det første, siden du tar utgangspkt i sjøvann, så varierer ikke strontium særlig mye i verdenshavene forutsatt at saliniteten er lik. Ved 35 promille er den ganske nær 8 ppm, og veldig langt unna 13 ppm. Det var før veldig vanskelig å måle strontium, av samme grunn som testsettene i dag har vanskelig for å måle nøyaktig. Derfor var calsium og strontium slått sammen i målinger og først i 1940 etter det jeg kan finne så målte de den til 13 ppm (148 mikroMolar). Senere målinger er sikre og viser rundt 8 ppm (90 mikroMolar), men de gamle målinger henger igjen her og der på nett. Data fra 1940: https://publishing.cdlib.org/ucpressebooks/data/13030/6r/kt167nb66r/pdfs/kt167nb66r_ch06.pdf Data fra mange målinger på flere plasser, fra en studie gjort i 1999. https://www.researchgate.net/profile/Stephanie_De_Villiers/publication/222471936_Seawater_strontium_and_SrCa_variability_in_the_Atlantic_and_Pacific_oceans/links/5a1bb7d9a6fdcc50adec8f74/Seawater-strontium-and-Sr-Ca-variability-in-the-Atlantic-and-Pacific-oceans.pdf For det andre er ikke kalsium/strontium forholdet i sjøen direkte overførbart til korall skjelettet. Kalsifisering hos korallen skjer i forholdet 110:1 og selv den abiotiske utfellingen i sjøen er i forholdet 100:1 I tillegg er avleiringen av strontium i korallen er linært relatert til strontium konsentrasjonen i sjøvannet, noe som vil si at med bare halvparten av strontium i sjøen er forholdet Ca:Sr nede i bare 200:1. Strontium testen til salifert er ikke vanskelig å utføre, det er bare vanskelig å stole på resultatet, spesielt om man ikke har fasiten. 🙂
  6. Konrad

    Strontium

    En gammel tråd og det kunne vært like greit å ikke kommentere denne, men siden den dukket opp i en nyere tråd nå så velger jeg å gjøre det fordi det her var mye direkte feilinformasjon. Dette stemmer bare ikke. Skal man lese artikler og sitere dem så må man forstå hva man leser. Vital effekt må her forståes som biologisk prosess som overstyrer miljømessige signaler. Artikkelen handler at lys og temperatur påvirker vekst og strontiumavleiring i korallen, ikke at strontium øker veksten til korallen. Ikke noen publikasjoner viser at "...Strontium er meget viktig for korallenes fysiologi og forkalkningsprosess..." "...Noen steinkoraller fra arten Acrophora, har vanligvis en kjemisk forkalkingsprosess i forholdet 4:1 (kalsium:strontium). I noen spesielle tilfeller kan dette forholdet være motsatt!...." Dette er feil. Kalsium:strontium forholdet ved kalsifisering er mellom 100-120:1. Og om det er i motsatt forhold...., nei. 🙂 "...Innholdet av strontium er faretruende nær null.." Det må først kunne dokumenteres med at det er en fare. "..Fysisk filtrering av strontium...? Nedbryting av strontium..?! Dette er også min erfaring. Slik som denne testen er laget er dette ikke diskutabelt engang. Den er og blir vanskelig å bruke for å påvise normale verdier. Ikke så rart siden det ikke er lett å finne strontium i et medium med så store mengder kjemisk like mineraler som kalsium og magnesium er. ICP-OES derimot er veldig sensitiv på strontium og verdiene man får der er det all grunn til å stole på. Det finnes mange som mener de opplever forskjell og derfor tilsetter strontium, så finnes det mange som ikke opplever forskjeller og som derfor ikke tilsetter mineralet. Men funksjonen til strontium er fortsatt ikke kjent. Det bare er der, og det trenger ikke bety at elementet har en funksjon av den grunn.
  7. Konrad

    Strontium medium for kalkreaktor finns det ?

    Et veldig bra innspill Tom og det bidrar til interessante diskusjoner, i hvert fall syns jeg det. Som sagt så er jeg åpen for at det er et poeng å dosere strontium, og jeg er ikke mer bastant enn at jeg pr i dag prøver å opprettholde et naturlig nivå av dette elementet. Strontium ER tettere, men det trenger ikke nødvendigvis resultere i et sterkere skjellet for korallen. En må også huske at mengden strontium i forhold til kalsium er veldig liten, bare omtrent 1%. Faktisk viser noen publikasjoner at tettheten ikke er høyere i der det er mer strontium. Som f.eks. denne : "It has also been found within a single Porites coral colony that low-density skeleton in depressed valleys had a higher mean Sr2+/Ca2+ value than the high-density skeleton on elevated bumps" (Alibert & McCulloch 1997). Korall arter har forskjellig styrke på skjelettet alt etter hvilken korall det er, men her er det altså på samme kolonien funnet et høyere strontium forhold der skjelettet har lavest tetthet og da er svakere. Det blir en feilslutning å si at det er det det viktigste mineralet etter Ca og Mg hvis man med det mener at mineralet er av stor betydning for korallen. Grunnen til at jeg nevner det er at jeg har hørt det poengteres av flere at strontium er like viktig som Mg og Ca, noe det altså ikke kan være siden det er bevist at koraller kan vokse med bare en brøkdel av strontium innholdet i vannet ( i noen tilfeller nær ingenting) og av det faktum at det hadde man aldri fått til med Mg og Ca. Gaute har gjort et søk her på forumet, og det var morsomt å lese. Utrolige påstander som skulle vært kommentert i sine respektive tråder. Hvorfor skulle strontium nivået som normalt er 8 ppm ha noen påvirkning på magnesium nivået som normalt er 1300 ppm? 🙂
  8. Konrad

    Strontium medium for kalkreaktor finns det ?

    Jeg tror ikke noen har problemer i sine kar som kan tilskrives et lavere enn naturlig innhold av strontium. Det finnes i hvert fall ingen vitenskapelige bevis til nå som støtter påstanden om at strontium er viktig å holde på eller like over naturlig nivå, selv om påstanden er å finne overalt og i stor grad er akseptert hos akvarister. Jeg har prøvd i perioder over år både å opprettholde nivået og la det falle uten å se noen forskjell på koraller pga dette. Dvs, det er mye som påvirker koraller og man vil oppleve variasjoner i farge, vekst, trivsel, etc, men å konkludere med at det er nivået av strontium som er grunnen til dette blir for altfor usikkert. Jeg har allikevel siste 2 år tilsatt og holdt strontium på mellom 6 og 10 ppm i begge karene. Før det gjorde jeg det ikke og hadde nivået på ca 3-4 iflg ICP test. Siste test viste noe over 6 ppm på begge kar, mens naboen med en utrolig og mye bedre vekst og farger av de samme sps og LPS koraller kun hadde 2,44 ppm på siste test for kort tid siden. Til tross for at det ikke finnes bevis og at jeg til nå ikke har gjort erfaringer som tyder på at det er nødvendig å tilsette strontium, så er jeg åpen for at det kan finnes en positiv sammenheng og en grunn til å opprettholde eller til og med øke nivået av Sr.
  9. Konrad

    Gammel Sixliner wrasse

    Har hatt en sixliner i snart 9 år nå og lurer litt på hvor gamle de egentlig blir. Finner ikke noe sikkert om dette på nett så jeg spør derfor, hvor lenge har dere hatt denne wrassen? Den har siste året sett virkelig gammel og beinete ut. Den virker noe stiv, støl og nærsynt nå. Mangler en svømmestol eller noe. Den hadde grei størrelse ved innkjøp, og har egentlig ikke vokst stort siden da, noe som indikerer at den kanskje hadde en viss alder allerede.
  10. Knall god byggetråd! Veldig flott at du deler framgangen. Enten det er opptur eller nedtur så er verdifullt for oss andre som er interessert, og høyst motiverende om man har tenkt tanken på å kanskje bygge noe lignende sjøl. Takk skal du ha.
  11. Å få til et par med copperband butterfly ville vært høyt oppe på lista mi. Powder Brown Tang (Acanthurus japonicus) som lenge har vært på ønskelista, ville være fantastisk å ha som et fredelig par. Og det var akkurat det den godeste Tom (Eagle) hadde inntil prikkutbruddet for kort tid siden. Virkelig synd at det skjedde. For meg er vel det toget gått siden jeg har andre kirurger og det blir spesielt vanskelig å sette inn flere. Jeg kan derimot satse på å pare 2 nye copperband i det ene av karene siden det karet ikke har arten fra før, men tviler vel egentlig på suksess. Er vel nærmest umulig å se forskjell på kjønnene også så det hadde vel blitt å teste og feile. Har hatt Bangaii Cardinaler men samlet aldri opp yngel, og de fleste kull ble vel også spist av hannen som var utsultet siden hunnen aldri tok seg ei ferie uke og bare peisa på med eggleggingen. De ble 4-5 år og det er egentlig forventet levealder om de holder seg frisk. Har også hatt 4 stk Chromis viridis i stim i 8 år, men ikke uten aggressive tendenser innad, noe som har ført til at jeg nå bare har 2 igjen av dem, og de lever nå i et noe ambivalent forhold kan man si.
  12. Flott diskusjon. Deler langt på vei Stein-Egils synspunkter. Det hadde sikkert vært ønskelig for flere, inkludert meg selv, å kunne ha flere arter i par men risikoen er oftest større enn det jeg er villig til å ta. Friskt i minne har jeg wrassen Halichoeres chrysus som jeg for et par år siden satset å få 2 stk av siden det i følge litteraturen skulle la seg gjøre å ha flere av. Det så ut til å bli en nydelig historie fram til for 14 dager siden da det fullstendig klikker for den ene wrassen som da jager og mishandler den andre i 3 dager uten at jeg kan gjøre noe for å stoppe det. Mobbeofferet ender utmattet, blodskutt med flenger og avrevne finner i et hjørne, og dør der helt alene, utstøtt og uønsket av sin beste venn. Panikken var den siste følelsen den hadde i lille kroppen sin, og øynene skrek HVORFOR?!! Det kan være vanskelig å tenke seg at andre arter ikke nødvendigvis har den samme grunnleggende behov, emosjonelle oppfattelse og forståelse av sine omgivelser som vi høyst reflekterte mennesker har. Når det gjelder å holde fisk i fangenskap er det forbausende hvor ofte det kommer fram sterke følelser for hvordan vi mener de bør ha det, men for en hund er det ikke samme engasjementet når det gjelder dyrets behov for forplantning eller å leve med artsfeller. Fisk er fisk, samme om det er sei, abbor eller gul kirurg. De fleste av artene vi har i akvarier trives godt så lenge de ser friske ut, spiser godt, har normal aktivitet. Ofte blir de flere år om det ikke skjer noe uventet, og for mange arter er det faktisk alderdommen som setter punktum. Derfor er det definitivt ikke ut ifra noe hensyn til fisken at jeg skulle likt å ha flere arter i par i karene mine, men heller fordi det er flott å se på og kanskje, men bare kanskje prøve skape meg den illusjonen at det er slik det er i naturen. Realiteten er at karene vi har er noe ganske annet enn naturen.
  13. Konrad

    Vegard's 130L

    Fantastisk flott å se akvarier under annet enn LED justert i blåttblått blå for å poppe det som poppes kan :-)
  14. Har brukt kalkmikser siden 2005 men da som et tillegg til kalsiumklorid/natriumbikarbonat dosering. Bruker den ikke nå lengre siden jeg ville forenkle systemet. Det er en fin måte å få ekstra kalk inn i vannet syns jeg, og fordampet vann må jo uansett tilsettes daglig så det er jo en grei sak å kjøre det gjennom en kalkmikser. Alle påfyllingsduppeditter feiler en eller annen gang samme hva de koster. Derfor er det bare å legge opp til lure løsninger som forhindrer katastrofer. Jeg hadde en 30 liters ferskvannsdunk som etterfylte seg med osmosevann hver ettermiddag. Dermed kunne det aldri bli mer enn 30 liter som havnet i karet hvis pumpa/ato feila. 30 liter ville ikke gi for stort utslag på saliniteten til at det ble katastrofe. Fra denne dunken kjørte jeg 4x daglig gjennom tidsur en bestemt vannmengde opp i en liten vannbeholder som stod ovenfor mikseren og som gjennom gravitasjon slapp vannet sakte ned i gjennom mikseren og ut i sumpen. Hvis pumpe eller tidsur feilet og tømte 30 liters dunken ville et overløp på den lille vannbeholderen sørge for at det ekstra vannet rant i sluken, dermed kunne det ikke bli overdosering av kalk uansett hva som feilet. I tillegg og samtidig ble en liten mengde ferskvann fra 30 liters dunken hver dag tilført systemet med ATO på vanlig vis for å utligne forskjellene/variasjonen i fordampet vann som det blir nå og da. Dette fungert utmerket i flere år.
  15. Av nutri-complete bruker jeg akkurat nå ca 3-4 ml pr dag på 500 netto volum i det ene systemet, altså rundt 5 ml pr 100 liter i uka. Det andre systemet på ca 800 liter nettovolum bruker jeg akkurat nå bare 1-2 ml pr 100 liter i uka. Det er slik jeg doserer pr idag, men det er mer ønskelig, og sannsynlig, at jeg blir å bruke tilsetningene bare for å korrigere i perioder slik at jeg ikke gjør meg helt avhengig av jevnlig dosering. Behovet for næring vil også forandre seg over tid i et kar.
×