Gå til innhold
Informasjon
  • Husk å book neste Reefmeet i kalenderen. Søndag 24.03.19 i Drøbak. Mer info kommer
  • Du finner det gamle designet ved å skrifte tema på bunnen av siden
  • NYHET. Nå kan man legge ut objekter i "kjøp og salg" å motta bud hvis man ønsker. Sjekk det ut!
  • Har du lyst til å vise oss akvariet ditt? Kontakt gjerne styret så kan vi ha ett hjemmemøte hos deg! Alle akvariesystemer er interessante!

Konrad

Forumbruker
  • Innholdsteller

    230
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    10

Konrad vant dagen sist Februar 8

Konrad hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

138 Excellent

Om Konrad

  • Rang
    Forumbruker
  • Bursdag 31. mars 1972

Converted

  • Bosted
    Brønnøysund

Converted

  • Interesser
    Det meste som har med naturen å gjøre.

Converted

  • Yrke
    Akvakultur

Converted

  • Fylke
    Nordland

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Ja, det er mye som kan skje når det er mange elementer som skal fungere sammen i systemet. Det er bare å ta lærdom av sånt. Innlegget hadde jo forøvrig passet brillefint inn i denne tråden: Nitrat er egentlig ganske uproblematisk å tilsette men det bør jo absolutt følges opp med målinger Hos deg var det vel muligens mest co2 flaska som var hovedgrunnen siden en stadig høyere nitratverdi ville fått en mer gradvis konsekvens for korallene og blitt oppdaget før det ble en smell tror jeg. Å tilsette bare nitrat gjør at fosfat forbrukes i større grad. Karene har ofte en grei tilførsel av fosfat gjennom matingen av fisk og har videre heller ikke den fullstendige syklusen som nitrat har, noe som gjør at forsfat har en tendens til å akkumuleres opp i systemet mens nitrat blir til sist til nitrogen gass som forsvinner i lufta. Derfor kan det i begynnelsen være et forbruk av nitrat siden det kombinerer med fosfaten og danner ett eller annet som f.eks koraller, fiskebiomasse, snegl, alger eller bakterier. Noe av dette kan tas ut og dermed forsvinner noe fosfat vekk fra systemet. Men om begynner å bli knapt med fosfat og nitrat fortsetter å tilsettes som en "ubalansert" næring til karet, kan nitrat begynne stige mer enn den gjorde før siden nitraten nå ikke blir brukt i samme grad. Det er derfor en spesialsydd næringsløsning for å hjelpe et nitratunderskudd også har noe fosfat. Det beste er å måle både po4 og NO3 for å sjekke forholdet de har. Påvisning av fosfat er oftest en bra ting selv om noen aldri finner fosfat og allikevel har fantastisk vekst og trivsel. Det er ikke lurt å jage etter optimale verdier om karet fungerer topp med de man har. (Noen har veldig høye fosfat og nitratverdier uten problem selv i et rent sps system). Hoved regelen kan være å ha ca 10x mer nitrat enn fosfat men ganske lave verdier av disse.
  2. Jo, både lærkorallen og sjønelliken lever av plankton, det er bare spørsmål om -hva- slags plankton og i hvilken mengder hver art trenger av dette. Har ikke detaljkunnskap nok på det området til å styre en optimal mating av de dyrene. Om man går ut fra den generelle planktonmengde og type som er på de plassene i sjøen der dyrene lever og trives så vil det i akvariet være svært vanskelig å få inn samme mengde mat til dyrene. Hvis man tar vannutskiftningen (med plankton som enten blir spist eller ikke spist), og legger til en liten strøm i sjøen på bare 1 cm pr. sekund, vil dette allikevel tilsvare at akvariet skifter ut alt vannet på max ca 4 minutter. Og da beregner jeg at det tar lengste veien gjennom karet (ca 2,5 m langt). Det vil si 3600 l på 4 minutt som ville tilsvare innpumping av 54.000 liter sjøvann i timen. Om strømmen er 10 cm pr sekund, noe som ikke er uvanlig utenfor her, vil altså dette kreve at jeg pumper inn 540 m2 vann i timen. Dette er omtrent 200 ganger mer enn jeg faktisk pumper inn. Så det å gi tilstrekkelig tilgang til plankton er ikke helt enkelt. Jeg satser derfor på å ha god sirkulasjon inni karet slik at plankton kanskje har flere sjanser på å treffe en korall eller anemone før vann og plankton forsvinner ut igjen. Oppholdstiden på det vannet jeg pumper inn er jo mye lengre. Samtidig er tilsetting av "sjømat-slush" også prøvd med grei effekt men det er forbundet med endel ekstra arbeid og det er ikke alltid man har så mye tid. Håper det blir mer tid til karet utover våren. Mangler ikke på ting man skulle prøvd ut.
  3. Nok et år er gått og oppdatering trengs. Karet ble jo startet for litt over 2 å siden og har fungert overraskende bra. Sanden har utrolig nok vært hvit og fin hele tiden, noe som har god effekt estetisk på hele karet. Lærkorallene har ikke bare overlevd men har vært stort sett ute med polyppene sine. Vanskelig å se om de har vokst mye men antar at noen har det. De er noe avhengig av å ha god vannutskiftning rundt seg for å få nok plankton. Vanlig sjønellik anemone har det vært vanskeligere å holde i full utfoldelse, men har skiftet noe på lyset og ser (tilfeldig?) at de etterhvert åpner seg mer. Vet ikke helt hvorfor. De er jo ikke fotosyntetisk på noen måte, men kanskje det ble en annen mikrofauna? Økte lyset fordi jeg ville øke mengden mat til sneglene som da ville finne mer egnet alge å spise og kanskje holde steinen mer ren med sin konstante beiting. Ser ut til å fungere det for steinen er finest (og renest) der den får mest lys. En annen ting er mitt forsøk i sommer på å sette inn 20 stk knallrøde Hesteaktinie anemoner. Hardføre flotte skapninger. De dro seg vekk etter bare få dager og forble borte. Det er ikke mulig å komme seg ut av karet så det var litt underlig. Men steinene har indre ganske stor hulrom så det er endel plasser å gjemme seg og de liker jo egentlig mørke. Det underlige er at solstjerna, rovdyret som blant annet spiser anemoner, forsvant ikke lenge etter. Jeg antok etter noen måneder at den hadde dødd og var råtnet opp en plass. Overraskelsen var derfor stor da den plutselig på nyåret dukket opp, fin i formen og happy. Spørsmålet blir da, hvor har den vært og har den spist anemonene mine. Fikk i sommer også tak i Tangkvabbe, en art som ikke finnes utenfor helgelandskysten men i noen områder lengre sørover. Denne har fungert helt optimalt og er absolutt en fisk med personlighet. Utover det er det gyting på gang på kongesnegl, dvergulker og hornkvabbe. Fikk en rimelig stor bestand av glatt kjeglesnegl, mulig den hadde gytt siden jeg for et år siden bevisst samlet en god del av arten. Andre arter som f.eks kamelonsjøsterne (Henricia sanguinolenta), som jeg for halvannet år siden plutselig fant noen eksemplarer av, er overraskende nok ennå i karet. Regner med det blir mange flere både små og store overraskelser framover om karet holder seg.
  4. Det finnes ingen tvil i fagmiljøet om årsakene til klimaendringene. Det er ingen debatt blant ekspertene fordi bevisene har vært overveldende i mange år. De som sår tvil og legger opp til diskusjon om hvorvidt vi har en menneskeskapt klimaforandring, eller som til og med benekter en endring i klimaet i det hele og store, har satt seg veldig lite inn i forskningen på dette. Det er forbløffende at så mange kan være sterkt skeptisk til noe de samtidig og veldig tydelig vet svært lite om. Om man stadig føler en trang til å hoppe til neste punkt fordi diskusjonen går for dypt til at man klarer å følge den, bør det ringe noen bjeller. Videre har mange har fortsatt en oppfatning av at turister er årsaken til ødeleggelsene av revene. Er ikke mange ukene siden jeg snakket med en som mente dette. At oppvarming av havet og endrede værsystemer som følge av Co2 hadde stor negativ effekt på revene visste vedkommende ikke noe om. Korallrevene trenger turistene. De trenger også at folk har koraller i akvarier. De korallene som er sjeldne trenger å bli reddet fra utryddelse ved å få arten opp og inn i akvarier. Hør bare hva Mr Vernon sier fra ca 13:30 min. https://www.youtube.com/watch?v=CVO6E-UC-s0&t=0s
  5. I slutten av februar drar jeg nok en gang til tropiske farvann for å oppleve korallrev. Det blir i Thailand og har da valgt ut 3-4 plasser å besøke. Det kombineres med familieliv og blir ikke noe hardcore koralltur men denne gang skal vi blant annet innom Koh Phangan. Ikke vært der før men kjent som en god plass for koraller. Det er ikke hvert år man tar turen og det er vanskeligere nå å finne år som passer siden det er økende tendenser til korallbleking og død på korallrev generelt som følge av klimaforandringene.
  6. Det ble gjort en grundig testing av skummere, hva skummet bestod av, funksjon m.m. for noen år siden. Konklusjonen ble nærmest at bobler er bobler. Nå er ikke dette helt korrekt siden det er flere ting som gjør at en skummer er "bedre" enn andre, og skummere er også endret seg endel siden den gang , men poenget er at det fort kan bli et for stort fokus på skummerstørrelse og type. Det vil være andre ting som burde bety mer når det kommer til vannkjemien. Dagens skummere er mer effektive til å gjøre det de skal, og det er bra. Det er neppe mulig å "overskumme" vannet men det er helt sikkert at langt flere systemer i dag har for lite næring til optimal vekst hos koraller enn det var før. God størrelse på skummer er at den drar ut grei guffe ved vanlig bruk og at den kan ta ut mer enn det om noe har skjedd i karet. Kunne kjørt uten skummer og det er akkurat det noen faktisk gjør, selv med et kar fullt av sps. Det er en mye større forskjell på: Skummer - Ikke skummer. ...enn... Dårlig skummer - God skummer. Og hvis noen kan ha kjøre et system skummerløst og fortsatt ha kontrollerte lave næringsverdier og fantastisk vekst av sps koraller sier det seg selv at skummereffektivitet kanskje er noe mindre viktig enn først antatt. Med det mener jeg ikke at skummer er uvesentlig. Det er tvert imot et veldig bra vannbehandlingsverktøy som jeg ikke ville vært foruten. Noen skummere er bedre å justere inn enn andre. De varierer i støynivå, hvor lenge motor holder, og vedlikehold. Selvrensende skummer ser jeg som et positivt tiltak og er noe jeg vurderer sterkt. Kunne gitt mange henvisninger til dokumentasjon men nøyer meg med denne morsomme linken til Sanjay`s flott sps tank. Skummer omtales ved 18:50.
  7. Boblealger kan være ytterst plagsomme og er veldig vanskelig å bli kvitt. Det er flere typer men det er spesielt to typer som er vanlige. Valonia ventricosa kan bli ganske store bobler, vokser ofte som enkeltbobler og er sjelden problematisk. Valonia macrophysa derimot er mindre bobler, vokser i klynger og sprer seg i mye større grad. Den er nærmest umulig å utrydde helt i et system om du først har fått den, og det er denne spesifikke arten tråden handler om. Hvilke erfaringer har folk som har hatt denne algen i lengre tid? Det finnes mange tips om måter å begrense boblealger, men er det noen som har personlige erfaringer som strekker seg over flere år og som har prøvd å begrense eller utrydde algen? Selv har jeg greid å få den vekk fra et system ved å redusere akvaskapen for å få oversikt, og så gå nøye til verks over et lengre tidsrom med å fjerne hver eneste algekulefra alle mulige steder. Nå er det gått et år uten at jeg har funnet nye bobler og det er sannsynlig at den er borte fra systemet. Det jeg har prøvd før er Mitrax krabber, det fungerte aldeles ikke. Så har Foxface vært prøvd, også den uten suksess. Deretter prøvd å tyne næringstilgangen, men selv om veksten ble stoppet forble den i karet. Gjennom å tråle diverse forum ser jeg utallige eksempler på at selv veldig næringsfattige systemer (som zeovit kar og lign.) vokser allikevel Valonia macrophysa uten problemer. Koraller som Seriatopora Hystrix fanger lett små klumper med løsrevne alger innimellom greinene. Dypt inni korallen blir algen sittende fast og fortsetter å vokse helt i fred for både fisk og frustrerte akvarister med pinsett. Min erfaring er at plukke bobler, med stor risiko for å poppe disse (som svært ofte skjer) ikke nødvendigvis øker spredningen av algene. Det ene er at bare modne alger har sporene klar. Det andre er at, hvis alternativet er at algen blir sittende i karet så blir i hvert fall sporene sluppet til sist uansett. Plukking reduserer algene, samme hvordan man mekanisk får fjernet dem, men det kan ta lang tid. Å være påpasselig når man setter opp et nytt kar, og undersøke nøye all LS og annet som settes inn i karet, er derfor den aller enkleste metoden for å unngå denne denne plagen.
  8. Jeg får vente med å starte tråder angående alger, cyanobakterier og bakteriekulturer inntil videre.
  9. Vil i 2019 fokusere på å øke det knøttlille miljøet i Brønnøy. Målet er å få med minst en person til.
  10. Har du et mål, ønske eller lagt konkrete planer for det nye året når det gjelder hobbyen?
  11. Savner fortsatt en samlekategori med tråder som omhandler alger og bakterier og syns det er underlig at ikke denne har vært en selvfølge allerede ved starten på forumet. Alger og bakterier, også kalt grønne tuster, brunt gørr, slimete matter, harde bobler, håralger, rødt belegg etc. er ofte noe alle en gang har lurt på hva er og vil bli kvitt. Man aner ikke hva man skal søke på og det kan ta tid å finne ut av det, om man ikke da ikke bare må spørre " Hva er denne gørra?" som så mange før har gjort. Spørsmålene og svarene som ville vært fin informasjon for mange blir liggende gjemt her og der på forumet. Det er ikke en liten kategori heller: Algefamilier som Derbesia, Valonia, Bryopsis, Chaetomorpha inneholder mange arter. Det samme finner man innen dinoflagellater, kiselalger og cyanobakterier for å bare nevne noen grupper. Det er et veldig stort antall arter og det er veldig greit å samle artsspesifikk informasjon for det er ikke alltid bare å slå av lyset, mate mindre og skifte vann som er løsningen. Og så håper jeg på et godt nyttår
  12. Er det noen som har opplevd katastrofen? Det er ikke tvil om at mye kan feile for det er ofte kompliserte, omfattende systemer med sensitive organismer det er snakk om. Strømbrudd når man er borte mer enn et par døgn og systemet er uten tilsyn, er kanskje den største enkeltårsaken til totalt havari?
  13. Oppdaterer denne tråd med mine erfaringer om dette. Har siste 19 år hentet og brukt naturlig sjøvann til mine kar. Har siden 2005 hatt stort sett sps koraller. Dette har aldri vært problematisk på noe vis. -Henter hele året, selv om det er noe alger sommerstid. -Henter på 0-1 m dyp, bare unntaksvis dypere. -Salinitet blir alltid målt og om nødvendig justert inn. -Sjøvannet vanligvis brukt med en gang etter at det er varmet opp under omrøring. Sjøvannet kan lagres stillestående uten problemer, så lenge man vil, men helst mørkt. Enten inne eller ute, temperaturen ikke viktig. Sjøvannet kan også lagres med sirkulasjon, heller ikke dette er viktig. Nyhentet vann inneholder nær sagt aldri pods store nok til at det blir fiskemat. Det inneholder knapt noe pods overhodet det meste av året. Men det kan om sommeren i den verste oppblomstringstiden inneholde visse mikroskopiske alger og annet plankton (bakterier, dyreplankton). Dette vil ikke ha noen betydning, verken negativt eller positivt, på akvariets innbyggere. Det har derimot noe å bety hvis vannet ikke skal brukes innen 2-3 dager (enten det står og sirkulerer eller ikke) fordi denne lille mengde plankton dør, slipper ut ammoniakk, og setter i gang en mini-syklus. Derfor må vannet stå i 3-4 uker. Etter denne tid er vannet helt rent igjen og et tynt, tynt "støv" har lagt seg på bunn av beholderen. Dette er restene av organisk materiale. Vannet kan lagres i mange, mange måneder uten at det blir dårlig. Sjøvannet langs Norge har akkurat samme kjemiske sammensetning som ved tropiske korallrev, det er bare konsentrasjonen (saliniteten) som kan variere. Dette kan enkelt justeres inn ved å salte opp vannet med akvariesalt (eller etterfylle karet med saltvann i stedet for ferskvann noen dager.) Noen plasser kan man hente sjøvann som er salt nok til å bruke som det er. Det naturlige sjøvannet vil inneholde alle sporstoffer og elementer som trengs for å dyrke koraller, og det i akkurat det rette innbyrdes forhold til hverandre. Det er mer enn man kan si om de forskjellige saltblandingene som finnes på markedet. Saltet man kjøper har likevel mer enn god nok kvalitet til koraller. I de aller fleste tilfeller. (Det finnes flere tester på salt gjort opp gjennom årene så variasjonene er dokumentert.)
  14. Det er sikkert mange som har opplevd kræsj i karet der alt eller det meste dør og man må begynne helt på nytt igjen. Noen har kanskje opplevd mer enn ett kræsj også. For å samle noen erfaringer om dette i en tråd kunne det vært interessant å vite hva som skjedde. Hva var grunnen og kunne noe vært gjort for å hindre katastrofen?
  15. Vel, det er en begynnelse i hvert fall.
×
×
  • Opprett ny...