Gå til innhold
Informasjon
  • Vi jobber med flere funksjoner
  • Du finner det gamle designet ved å skrifte tema på bunnen av siden
  • Benytt kjøp og salg-funksjonen fra menyen

Konrad

Medlemmer
  • Innholdsteller

    216
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    6

Konrad vant dagen sist November 6

Konrad hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

129 Excellent

Om Konrad

  • Rang
    Forumbruker
  • Bursdag 31. mars 1972

Converted

  • Bosted
    Brønnøysund

Converted

  • Interesser
    Det meste som har med naturen å gjøre.

Converted

  • Yrke
    Akvakultur

Converted

  • Fylke
    Nordland

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Konrad

    Bakgrunn med dybde.

    Vel, det er en begynnelse i hvert fall.
  2. Konrad

    Korallrev og klima

    Korallbleking og død har det vært skrevet om i 20 år så det er ikke akkurat noe nytt. Men nå i 2018 går det sakte opp for flere og flere hvor alvorlig dette er for koraller og dermed hele dette spesielle økosystemet. Det som nå kan bli redningen er faktisk korallrev entusiastene som med sine akvarier kan holde liv i arter av koraller som ellers vil forsvinne i naturen. Dette skjer allerede idag. Saltvannsakvariehobbyen har fått en ny dimensjon. Fra å bli oppfattet som nærmest miljøkriminell i visse kretser vil nå saltvannshobbyen bety at en er med på å verne verdens mest unike økosystem. Folk blir kjent med koraller gjennom spredning av interessen og flere vil forstå hva korallrev egentlig er.
  3. Konrad

    Korallrev og klima

    Godt å høre at du føler deg godt informert. Det er sånn det bør være. 🙂 Men jeg ville ikke automatisk gå ut fra at alle er like informerte. Du har lang fartstid og er genuint interessert, men det er svært mange nye blant oss akvarister og de var den vanlige borger før de startet. Min opplevelse er derimot at selv folk med flere år som akvarist bare knapt har notert seg hva som skjer og overhodet ikke forstår de alvorlige konsekvensene. Mange har også forlatt hobbyen uten for mye kunnskap i kofferten.
  4. Konrad

    Korallrev og klima

    For lite vettugt er sagt om korallrevene og de menneskeskapte klimaendringene. Det er merkelig stille og folk generelt er uvitende om dette. For mange er skeptikere og det med stor overbevisning, til tross for at de fullstendig mangler den grunnleggende kunnskap om emnet. De argumenterer så innbitt for sitt syn at man nærmest vegrer seg for å ta opp tema. Merkelig nok tar ikke de samme seg bryet med å sette seg dypt inn i fagkunnskapen men velger heller å hoppe fra den ene overfladiske feilslutningen til det andre når man er i diskusjonen. Lager ikke denne tråden for å bedrive en slik diskusjon. Denne er ment for å vise til hva folk med kunnskap mener om korallrevenes situasjon og framtid, samt oppdatere den vitenskapelige informasjonen. Tråden vil også ta med hva vi med koraller i akvarier kan gjøre, for det er BARE fordeler med å fremme denne hobbyen i framtiden slik situasjonen nå utvikler seg. Bruk nå 16 minutter og se hele dette intervjuet av selveste gudfaren av korallrevene, Prof. Charlie Vernon, Former chief scientist at the Australian Institute of Marine Science. Det er vel anvendt tid! https://www.youtube.com/watch?v=CVO6E-UC-s0&t=0s
  5. Konrad

    Hjelp til å finne sand.

    Finkornet sugarsize sand er uten tvil det absolutt fineste man kan ha. Og alle hadde sikkert hatt det om det ikke hadde vært for at den flytter på seg så f... lett. Men noen klarer å justere flow, plassere stein, velge koraller og plassering, og få optimal vannstrøm og trivsel/vekst selv i et hardcore sps kar, samtidig med at finkornet sand bare beveger seg såpass mye at den aldri blir annet enn hvit og ren. En stor kunst i mine øyne. 🙂 Ellers kan man safe og kjøre bar bunn eller grus som er tung nok til at den ligger dønn i ro uansett hvor mye man peiver med pumpene 😄 Skulle jeg selv gjort endringer med den sanden jeg har nå ville det vært å gå et hakk ned til sukkerfin størrelse og bare jobbet med utfordringene til jeg fikk det til. Til det burde man ha et system for fullstendig kontroll på alle pumpene noe jeg ikke har pr idag.
  6. Konrad

    Dagens bildet av ditt Akvarium!!

    Takk 🙂 Fiskesammensetningen fungerer fint men man må gi litt for å få. Dvs visse koraller må man bare gi opp. Blueface spiste knappene og etterhvert xenia. Ikke noe stort tap det. I tillegg napper/spiser den endel på røde skiver som jeg egentlig ikke vil ha i dette karet. Blåleppa (Flagfin) er notorisk sps napper men jeg har holdt ut og den napper mindre og mindre men det har tatt lang tid. Flame angel napper sps og er kanskje den mest plagsomme men så lenge den ikke gjør større skade enn den gjør får den være der.
  7. Konrad

    Dagens bildet av ditt Akvarium!!

    840 liter helbilde
  8. Konrad

    Sps som sprer seg.

    Tok et rydde sjau i karet idag fordi noen sps tar for mye plass. Spesielt gjelder dette de som spredte seg ukontrollert med mange bittesmå kolonier. Har flere ganger jobbet med å ta vekk Pocillopora damicornis kolonier, men idag så at birdnest koloniene var blitt store og kom opp bak revet der noen har vært ganske bortgjemt fram til nå. Tok en titt ovenfra og bak revet: Den grønn hvite er Seriatopora guttatus mens den mørkere på bildet er seriatopora "bird of paradise". Dette er altså to typer som ikke skal spre seg i akvarier på denne måten men det går åpenbart helt fint det. Fjernet på flere andre plasser og fikk nesten en halv bøtte med knust korall. Har ikke hatt noen spredning etter denne ene gangen i dette karet, men har hatt en liten før i et fraggekar av en av seriatopora artene, i tillegg til damicornis korallen. Guttatus har bare gjort dette en eneste gang på 9 år.
  9. Konrad

    En test av ICP-OES

    Av instrumentene som er brukt er f.eks. CTD-sonde SD204 m http://station.saivas.net/manuals/SD204 manual_total.pdf Der bestemmes salinitet ut fra konduktivitets sensor måling som kompenseres for trykk og temperatur. Målingene i nærområdet er ikke ICP basert og de enkelte elementene er heller ikke målt på annen måte. Det er de sikre målingene av salinitet som jeg ville vise til. Målinger, ikke bare langs norskekysten og atlanteren, men over hele verden viser en veldig lik elementfordeling i sjøvann. Derfor kan det med stor sikkerhet antas hvor mye det er av hvert element så lenge man er sikker på saliniteten. Alle målinger gjort langs kysten og lengre ute i havet, samt de vi har gjort med blant annet ovenfor nevnte instrument, viser at både Triton og Marinlab måler feil salinitet. Dette på bakgrunn av særlig Na (natrium) verdien som gir en sterk indikasjon på salinitet. Marinlab har i tillegg egen salinitets måling. Dette blir gjort med refraktometer og kalibrert iflg mail: ..."Our equipment is regularly calibrated after each test using seawater reference solutions and water of ultra high purity (all solutions are in the same temperature). We test each water sample on two different refractometers to avoid any mistakes." Utfra deres måling på salinitet er den 35 ppt, noe som er for høy i utgangspunktet men som de greier å øke ytterligere til 38,7 ppt pga sin måling på Na. Triton har ikke egne salinitetsmåling men man kan finne den på bakgrunn av Na når det er snakk om NSW, og den har et betydelig avvik fra det den burde være. I test resultater fra akvarievann vil man ikke kunne være sikker på elementene på bakgrunn av verken Na eller salinitet fordi elementfordelingen i varierende grad ofte er ute av balanse - sett i forhold til NSW. Triton stemmer greit nok, hvis de bare hadde korrigert for salinitet. Men det vil de nok aldri innrømme. Og det er virkelig synd.
  10. Konrad

    En test av ICP-OES

    Her er de 2 innsendte test resultatene fra Triton av akkurat det samme naturlige sjøvannet, fra samme beholderen og med kjent salinitet på 33,4 ppt. Triton viser at de har en rimelig god presisjon, faktisk forbausende god, men de bommer på de reelle verdiene og da er det ikke særlig imponerende totalt sett. Det er nok ikke selve maskinen som er problemet men kalibreringen, og det viser bare at selv det beste, dyreste og mest avanserte måleinstrument kan måle feil om man ikke tar nok hensyn til dette.
  11. Velkommen til forumet, André! 😎 Det er sommer og litt laber aktivitet generelt i hobbyen men det er forbigående. Det er alltid en terskel for å starte med saltvann og for noen blir det bare med tanken. Det er synd for det kan være så utrolig mye forskjellig liv, på godt og vondt, i et saltvannskar sammenlignet med ferskvann. Så lenge interessen holdes vedlike (kanskje med hjelp fra likesinnede) kan det utvikles noen fantastiske flotte kar etterhvert som kunnskapen øker og tiden går. Karet ditt ser jo flott ut det selv om glassroser vokser der. Det er flere måter å redusere disse på men de er ikke helt enkel å utrydde fullstendig. Det er best ved total omgjøring av karet egentlig, og med bare 90 liter er dette en kurant plan på sikt, spesielt om det blir en oppgradering og større kar. Sjøsternene er Asterina. Mange typer finnes, men bare et ytterst lite fåtall er problematiske. Børsteormer finnes det også mange typer av, de fleste rydder bare opp i karet og er bare greie å ha der. Norske krabber, snegler,reker og annet er mulige å ha men på lang sikt blir de fleste man finner i fjæra stresset av konstant varmt vann som det typisk er i et tropisk saltvannskar, og livslengden blir kortere. ( Strandsnegler pleier også være mellomvert til en parasitt som skaper svarte prikker på fisken.) Uansett, karet er av passelig størrelse til å få føling med hva saltvann er og det er også lett å ordne opp i nybegynnerproblemer med et såpass overkommelig volum.
  12. Konrad

    En test av ICP-OES

    Det holder fint med et sjøvanns refraktometer så lenge det er rett kalibrert. Kalibrering bør ikke skje med osmosevann siden det punktet ligger såpass langt unna den salinitet man pleier å måle i karet at målingen kan bli feil, selv med et kvalitets refraktometer. Kalibrering bør skje med en væske man er sikker på, og som ligger nær den verdi man kommer til å drive å måle på. F.eks en standardløsning på 35 psu (1.0264) Man bør sjekke måleren mot kjent væske oftere enn man tror. For at ikke en liten flaske med standardløsning skal bli "forurenset" og få feil verdi så bruk standardløsningen mens den er ny til å finne saliniteten på en liter med sjøvann og ta vare på denne literen og bruk den til å sjekke måleren framover. 1 liter blir mindre påvirket av bruken enn en liten flaske standardløsning.
  13. Konrad

    En test av ICP-OES

    ICP-IOS analyser av tank vannet på den måten Triton og noen få andre nå tilbyr har vært en revolusjon innen hobbyen. Før dette var alternative og lignende vanntester mye mer kostbare, og i det hele tatt vanskeligere å finne. Selv om man med de vanlige hobbytestene fikk en grei formening om tilstanden, var det ofte usikkerhet hos mange akvarister. Det kunne være selve testen som var passert datostemplingen men som man ikke visste om allikevel viste feil, for en utgått test kan vise korrekt verdi. Det som er verre er at en test kan vise feil verdi lenge før den passerer datoen. I tillegg til at det finnes hobbytestsett som er dårlig egnet til å vise nøyaktige verdier av visse stoffer, som f.eks iodine, strontium, kobber og Po4 (ikke hanna), er det mange sporstoffer som man ikke får målt med hobbytestene. Da blir man usikker, særlig om man mistenker noe er skikkelig galt i karet. Alternativene har da vært å støtte seg på erfaring, synsing og anekdoter fra akvarister, eller sin egen erfaring, prøve seg frammed forskjellige remedier og framgangsmåter, fortsatt like usikker. Hvis noe så skulle rette seg blir man styrket i troen på at ei flaske humbug virkelig hjelper eller at soldansen man gjorde får koraller til å strutte igjen. Et annet tips kan være å bytte vann. Store mengder vann. Dette er bra for vannbytter tilfører visse sporstoffer man ikke visste var borte. Men den store verdien er at det utvanner og fjerner uønskede stoffer, og det retter opp igjen den naturlige element balansen i sjøvannet. Det fikser kanskje saken der og da men man vet ennå ikke hva som var problemet, og hvis det så dukker opp igjen er man like langt. Denne usikkerheten er blitt mye mindre ved ICP testingen. Men er ICP helt sikker hele tiden og kan man stole på resultatene? Hvordan kan man selv sjekke nøyaktigheten til ICP testen? På nettet finner man en del informasjon og det er gjort sammenligninger mellom tilbydere som viser at de ikke er helt samstemte, men at det er indikasjoner på at testen er forbløffende nøyaktig på de aller fleste parametre. Visse sporstoffer er i så små mengder at det er rart at disse lar seg måle i det hele tatt, og dette må man ta hensyn til når man leser testene og også sammenligningene av disse. Det er absolutt grenser for hvor langt ned man kan påvise sporstoffer. Jeg bestilte ICP test fra Aquaforest (som da blir Marinlab sin test) og testet begge akvariene mine i mars 2018. Marinlab har til forskjell fra Triton en egen salinitetsmåling, og denne viste 38 promille på begge karene. Dette syntes jeg var veldig rart da jeg vanligvis har veldig god kontroll på saliniteten og jeg målte den til 36 ppt. Etter et par mail til Marinlab var konklusjonen deres at dette var uforståelig siden utstyret var 100% kalibrert, dessuten indikerte den høye natrium (Na) verdien at saliniteten var høy og at målingen deres var etter all sannsynlighet korrekt. Men jeg kunne sende en ny test om jeg ikke var fornøyd og så skulle de ta salinitets målingen på ny igjen. Jeg var ikke fornøyd verken med testen eller svaret jeg fikk. Derfor sendte jeg 2 nye tester, en til Marinlab og en til Triton. Begge tatt fra samme beholder av sjøvann hentet fra 3 meters dyp her i Brønnøysund. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette sjøvannet er at saliniteten her er veldig godt dokumentert gjennom mange år. I tillegg har jeg tilgang på flere instrumenter utover de vanlige for å måle salinitet. Jeg er altså veldig sikker på saliniteten på dette vannet, og dermed også på mengden elementer i prøven siden sjøvann har nær identisk elementfordelig over hele kloden. Sjøvannet jeg sender inn har en salinitet på 33,4 ppt, der natrium da blir 10268 ppm. Triton måler vannet til 10958 som må bli litt over 35,6 ppt selv om de ikke har egen måling på salt. Marinlab måler vannet til hele 11897 som skulle tilsi 38,7 ppt, men har egen salt måling på 35 ppt.( Det samme som 1.0264 ) Tabellen viser hva naturlig sjø inneholder ved 35 ppt, 35,6 ppt, 38,7 ppt og 33,4 ppt. Videre hva testresultatene fra Marinlab og Triton viste av sjøvannet de testet som hadde en salinitet på 33,4 ppt. For det første er Marinlab og Triton ikke samstemte. Det gjelder også større elementer som f.eks magnesium der målingene spriker med så mye som 1247 og 1331 ppm. Det reelle var 1221 ppm. Akkurat her var marinlab nærmest, men korrigerer man for salinitet enten oppgitt i prøven, eller beregnet utifra målt Na, så kommer Triton godt ut av det HVIS vannet jeg sendte hadde vært 35,6 ppt og ikke 33,4 ppt. Hva gjør meg så sikker på at vannet ikke var 35,6 ppt? Jo, fordi det har aldri noensinne har vært målt så salt vann på denne lokaliteten. Jeg jobber med akvakultur på sjøen og har gjort det i 24 år. Jeg har selv tatt målinger over flere år og med forskjellige målere. Dette er både sensorer koblet til forsøksmerder og håndholdte målere som f.eks Multi 3620 IDS med en TetraCon® 925 -P ledningsevne probe. Dette er utstyr som koster og holder meget høy kvalitet. I tillegg brukes refraktometre som jevnlig og hyppig kalibreres mot standardløsninger. Både Havforskningsinstituttet og vi som jobber på plassen bruker dyrt utstyr som vi sender ned på over 100 meter for å logge blant annet saliniteten gjennom hele vannsøylen. I tillegg finnes det mye dokumentasjon på saliniteten både langs hele kysten og ved helgeland ................ Generelt. Kyststrømmen 1..Norskehavets dypvann er det tyngste, kaldt og salt (T=-1,2 o C, S=34,9 ). Hastighet på kyststrømmen 0,5 knop 2. Atlanterhavsvann Golfstrømmen er litt saltere, men betydelig varmere (T=7-8 o C, S=35,2 ), og derfor lettere. 3. Kystvann, er en blanding av brakkvann fra den baltiske strøm, ferskvann fra land, og noe atlanterhavsvann. Variabel temp og salinitet, men så lav salinitet at dette er lettest av de tre. (Fra Frislid &Semb-Johnsson 1971) http://docplayer.me/14906963-Hvorfor-maling-av-salinitet-saltholdighet-i-sjo-nice-to-know-eller-wise-to-know-arild-kollevag-fishguard-as.html ................. Kart som viser kystrøm (grønne piler) og atlantisk havvann (røde piler) og hvordan den oppfører seg og hvor den er og blander seg inn langs kysten. https://www.imr.no/temasider/kyst_og_fjord/den_norske_kyststrommen/nb-no ................ Kart som viser store havstrømmer samt kyststrømmen (grønne piler) "Nær kysten, både på øst- og vestsiden av Nord-Atlanteren, oppstår det mindre kyststrømmer med saltholdighet mellom 25 og 34..." https://www.barentswatch.no/artikler/Havstrommer1/ .............. Målinger gjort ved en lokalitet ved Brønnøysund (og nær stedet prøven ble hentet) ved en dybde fra overflate ned til 120 og 140 m. Fjord uten terskel. 28.juni 2012 "Måling av oksygen, temperatur og saltholdighet i vannsøylen ble utført vha. en CTD-sonde SD204 m" Målt på 3 stasjoner: 1: Sjøvannets salinitet er 31 ‰ i overflatevannet. Ved sprangsjiktet på 10-15 m dybde stiger saliniteten til rundt 32 ‰. Videre nedover i vannsøylen ligger den jevnt rundt 32,5 ‰ 2: Saliniteten er 30,7 ‰ ved overflaten, ved 10-15 meters dyp stiger den før den stabiliserer seg på 31,8 ‰. Den ligger stabil på dette nedover mot havbunnen 3: Saliniteten er i underkant av 31 ‰ i overflatevannet, ved 10-15 meters dybde stiger den til 31,8 ‰. Nedover i dypet er den stabil rundt 32 ‰. http://uni.no/media/manual_upload/SAM_45-2012.pdf ............. Undersøkelse gjennom 1.5 år (2014-2015) av Havforskningsinstituttet midt mellom Vega og Brønnøysund (ytterst uti Tilremsfjordem, 3 km fra fastlandet.) "Saltholdigheten varierte mellom 33,2 og 31,5 i overflatelaget, og stasjonen var i liten grad påvirket av ferskvann..." http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M542/M542.pdf .............. Havforskningsinstituttets tokt langs kysten juni 1982 viser utbredelse av saltholdigheter på 20 m dyp. Der er det 33,5 ppt ganske langt ut fra kysten. Målinger på 50 m dyp viser også at det er mellom 33,7 og 34 ppt her, og man skal fortsatt langt ut for å komme i nærheten av 35 ppt. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/110518/trapp_1982_24.6-30.7.pdf?sequence=1 ................... Det er altså veldig usannsynlig at akvarievannet mitt var 38 promille salt. Allikevel påstår Marinlab at de ikke har målt feil, og Triton har jeg ennå ikke hørt noe fra. Hadde jeg sendt en test til begge av samme akvarievannet hadde jeg bare kunnet konstatere at de ikke målte det samme, og jeg hadde vært like langt. Men her snakker vi om naturlig rent sjøvann der innhold elementer er styrt av saltholdigheten. Til tross for denne noe arrogante holdningen og feilmålingeneer det egentlig ikke noen gode alternativer til ICP-OES testing. Om det er noe skikkelig galt så kan man finne grunnen ved å sende inn en slik prøve. Men å finjustere elementer utfra test resultatene er derimot kanskje ikke så nødvendig. View full artikkel
  14. Konrad

    En test av ICP-OES

    ICP-IOS analyser av tank vannet på den måten Triton og noen få andre nå tilbyr har vært en revolusjon innen hobbyen. Før dette var alternative og lignende vanntester mye mer kostbare, og i det hele tatt vanskeligere å finne. Selv om man med de vanlige hobbytestene fikk en grei formening om tilstanden, var det ofte usikkerhet hos mange akvarister. Det kunne være selve testen som var passert datostemplingen men som man ikke visste om allikevel viste feil, for en utgått test kan vise korrekt verdi. Det som er verre er at en test kan vise feil verdi lenge før den passerer datoen. I tillegg til at det finnes hobbytestsett som er dårlig egnet til å vise nøyaktige verdier av visse stoffer, som f.eks iodine, strontium, kobber og Po4 (ikke hanna), er det mange sporstoffer som man ikke får målt med hobbytestene. Da blir man usikker, særlig om man mistenker noe er skikkelig galt i karet. Alternativene har da vært å støtte seg på erfaring, synsing og anekdoter fra akvarister, eller sin egen erfaring, prøve seg frammed forskjellige remedier og framgangsmåter, fortsatt like usikker. Hvis noe så skulle rette seg blir man styrket i troen på at ei flaske humbug virkelig hjelper eller at soldansen man gjorde får koraller til å strutte igjen. Et annet tips kan være å bytte vann. Store mengder vann. Dette er bra for vannbytter tilfører visse sporstoffer man ikke visste var borte. Men den store verdien er at det utvanner og fjerner uønskede stoffer, og det retter opp igjen den naturlige element balansen i sjøvannet. Det fikser kanskje saken der og da men man vet ennå ikke hva som var problemet, og hvis det så dukker opp igjen er man like langt. Denne usikkerheten er blitt mye mindre ved ICP testingen. Men er ICP helt sikker hele tiden og kan man stole på resultatene? Hvordan kan man selv sjekke nøyaktigheten til ICP testen? På nettet finner man en del informasjon og det er gjort sammenligninger mellom tilbydere som viser at de ikke er helt samstemte, men at det er indikasjoner på at testen er forbløffende nøyaktig på de aller fleste parametre. Visse sporstoffer er i så små mengder at det er rart at disse lar seg måle i det hele tatt, og dette må man ta hensyn til når man leser testene og også sammenligningene av disse. Det er absolutt grenser for hvor langt ned man kan påvise sporstoffer. Jeg bestilte ICP test fra Aquaforest (som da blir Marinlab sin test) og testet begge akvariene mine i mars 2018. Marinlab har til forskjell fra Triton en egen salinitetsmåling, og denne viste 38 promille på begge karene. Dette syntes jeg var veldig rart da jeg vanligvis har veldig god kontroll på saliniteten og jeg målte den til 36 ppt. Etter et par mail til Marinlab var konklusjonen deres at dette var uforståelig siden utstyret var 100% kalibrert, dessuten indikerte den høye natrium (Na) verdien at saliniteten var høy og at målingen deres var etter all sannsynlighet korrekt. Men jeg kunne sende en ny test om jeg ikke var fornøyd og så skulle de ta salinitets målingen på ny igjen. Jeg var ikke fornøyd verken med testen eller svaret jeg fikk. Derfor sendte jeg 2 nye tester, en til Marinlab og en til Triton. Begge tatt fra samme beholder av sjøvann hentet fra 3 meters dyp her i Brønnøysund. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette sjøvannet er at saliniteten her er veldig godt dokumentert gjennom mange år. I tillegg har jeg tilgang på flere instrumenter utover de vanlige for å måle salinitet. Jeg er altså veldig sikker på saliniteten på dette vannet, og dermed også på mengden elementer i prøven siden sjøvann har nær identisk elementfordelig over hele kloden. Sjøvannet jeg sender inn har en salinitet på 33,4 ppt, der natrium da blir 10268 ppm. Triton måler vannet til 10958 som må bli litt over 35,6 ppt selv om de ikke har egen måling på salt. Marinlab måler vannet til hele 11897 som skulle tilsi 38,7 ppt, men har egen salt måling på 35 ppt.( Det samme som 1.0264 ) Tabellen viser hva naturlig sjø inneholder ved 35 ppt, 35,6 ppt, 38,7 ppt og 33,4 ppt. Videre hva testresultatene fra Marinlab og Triton viste av sjøvannet de testet som hadde en salinitet på 33,4 ppt. For det første er Marinlab og Triton ikke samstemte. Det gjelder også større elementer som f.eks magnesium der målingene spriker med så mye som 1247 og 1331 ppm. Det reelle var 1221 ppm. Akkurat her var marinlab nærmest, men korrigerer man for salinitet enten oppgitt i prøven, eller beregnet utifra målt Na, så kommer Triton godt ut av det HVIS vannet jeg sendte hadde vært 35,6 ppt og ikke 33,4 ppt. Hva gjør meg så sikker på at vannet ikke var 35,6 ppt? Jo, fordi det har aldri noensinne har vært målt så salt vann på denne lokaliteten. Jeg jobber med akvakultur på sjøen og har gjort det i 24 år. Jeg har selv tatt målinger over flere år og med forskjellige målere. Dette er både sensorer koblet til forsøksmerder og håndholdte målere som f.eks Multi 3620 IDS med en TetraCon® 925 -P ledningsevne probe. Dette er utstyr som koster og holder meget høy kvalitet. I tillegg brukes refraktometre som jevnlig og hyppig kalibreres mot standardløsninger. Både Havforskningsinstituttet og vi som jobber på plassen bruker dyrt utstyr som vi sender ned på over 100 meter for å logge blant annet saliniteten gjennom hele vannsøylen. I tillegg finnes det mye dokumentasjon på saliniteten både langs hele kysten og ved helgeland ................ Generelt. Kyststrømmen 1..Norskehavets dypvann er det tyngste, kaldt og salt (T=-1,2 o C, S=34,9 ). Hastighet på kyststrømmen 0,5 knop 2. Atlanterhavsvann Golfstrømmen er litt saltere, men betydelig varmere (T=7-8 o C, S=35,2 ), og derfor lettere. 3. Kystvann, er en blanding av brakkvann fra den baltiske strøm, ferskvann fra land, og noe atlanterhavsvann. Variabel temp og salinitet, men så lav salinitet at dette er lettest av de tre. (Fra Frislid &Semb-Johnsson 1971) http://docplayer.me/14906963-Hvorfor-maling-av-salinitet-saltholdighet-i-sjo-nice-to-know-eller-wise-to-know-arild-kollevag-fishguard-as.html ................. Kart som viser kystrøm (grønne piler) og atlantisk havvann (røde piler) og hvordan den oppfører seg og hvor den er og blander seg inn langs kysten. https://www.imr.no/temasider/kyst_og_fjord/den_norske_kyststrommen/nb-no ................ Kart som viser store havstrømmer samt kyststrømmen (grønne piler) "Nær kysten, både på øst- og vestsiden av Nord-Atlanteren, oppstår det mindre kyststrømmer med saltholdighet mellom 25 og 34..." https://www.barentswatch.no/artikler/Havstrommer1/ .............. Målinger gjort ved en lokalitet ved Brønnøysund (og nær stedet prøven ble hentet) ved en dybde fra overflate ned til 120 og 140 m. Fjord uten terskel. 28.juni 2012 "Måling av oksygen, temperatur og saltholdighet i vannsøylen ble utført vha. en CTD-sonde SD204 m" Målt på 3 stasjoner: 1: Sjøvannets salinitet er 31 ‰ i overflatevannet. Ved sprangsjiktet på 10-15 m dybde stiger saliniteten til rundt 32 ‰. Videre nedover i vannsøylen ligger den jevnt rundt 32,5 ‰ 2: Saliniteten er 30,7 ‰ ved overflaten, ved 10-15 meters dyp stiger den før den stabiliserer seg på 31,8 ‰. Den ligger stabil på dette nedover mot havbunnen 3: Saliniteten er i underkant av 31 ‰ i overflatevannet, ved 10-15 meters dybde stiger den til 31,8 ‰. Nedover i dypet er den stabil rundt 32 ‰. http://uni.no/media/manual_upload/SAM_45-2012.pdf ............. Undersøkelse gjennom 1.5 år (2014-2015) av Havforskningsinstituttet midt mellom Vega og Brønnøysund (ytterst uti Tilremsfjordem, 3 km fra fastlandet.) "Saltholdigheten varierte mellom 33,2 og 31,5 i overflatelaget, og stasjonen var i liten grad påvirket av ferskvann..." http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M542/M542.pdf .............. Havforskningsinstituttets tokt langs kysten juni 1982 viser utbredelse av saltholdigheter på 20 m dyp. Der er det 33,5 ppt ganske langt ut fra kysten. Målinger på 50 m dyp viser også at det er mellom 33,7 og 34 ppt her, og man skal fortsatt langt ut for å komme i nærheten av 35 ppt. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/110518/trapp_1982_24.6-30.7.pdf?sequence=1 ................... Det er altså veldig usannsynlig at akvarievannet mitt var 38 promille salt. Allikevel påstår Marinlab at de ikke har målt feil, og Triton har jeg ennå ikke hørt noe fra. Hadde jeg sendt en test til begge av samme akvarievannet hadde jeg bare kunnet konstatere at de ikke målte det samme, og jeg hadde vært like langt. Men her snakker vi om naturlig rent sjøvann der innhold elementer er styrt av saltholdigheten. Til tross for denne noe arrogante holdningen og feilmålingeneer det egentlig ikke noen gode alternativer til ICP-OES testing. Om det er noe skikkelig galt så kan man finne grunnen ved å sende inn en slik prøve. Men å finjustere elementer utfra test resultatene er derimot kanskje ikke så nødvendig.
  15. Gratulerer som ny leder Tomas. Et knippe ivrige, entusiastiske akvarister i et styre er et godt grunnlag for liv i klubben. Håper selve forumet igjen kan bli et sted der alle akvarister kan samles. Der de tar de lengre og potensielt informative diskusjonene som går mer i dybden og som ikke minst er mulig å finne tilbake til i etterkant. Der de lager byggetråden sin som de oppdaterer over år mens karet utvikler seg. Der de søker gjennom gamle tråder etter motivasjon, informasjon og svar. Dette klarer ikke facebook grupper å legge tilrette for i samme grad og er absolutt noe som burde vektlegges her på forumet.
×