Jump to content
Informasjon
  • Du finner det gamle designet ved å skrifte tema på bunnen av siden
  • Har du lyst til å vise oss akvariet ditt? Kontakt gjerne styret så kan vi ha ett hjemmemøte hos deg! Alle akvariesystemer er interessante!

Glassrosa

Klubbmedlem
  • Content Count

    42
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    1

Glassrosa last won the day on April 4

Glassrosa had the most liked content!

Community Reputation

18 Good

About Glassrosa

  • Rank
    Advanced Member
  • Birthday 09/22/1983

Converted

  • Bosted
    Oslo

Converted

  • Interesser
    Akvariehold og biologi

Converted

  • Yrke
    Studerer molekylærbiologi

Converted

  • Fylke
    Oslo

Recent Profile Visitors

890 profile views
  1. Så fine bilder du har tatt! Hvilket kamera har du brukt?
  2. Så gøy å se! Vurderer dette karet selv. Spennende å følge med på hvordan du planlegger oppsettet :)
  3. Hei allesammen! Det er snart duket for nytt hjemmemøte i mai måned. Dersom DU kunne tenkt seg å åpne dørene dine for hyggelig akvarieprat og å vise frem ditt stolte akvarium, er det bare å gi lyd Har du spørmål om hva det vil si å arrangere hjemmemøte, må du ikke nøle. Send oss en melding. Dette er ingen stor tilstelning, og det er ikke krav om stor oppvartnig av noe slag. Mvh Tina Arntsen, på vegne av styret.
  4. Baby Fungia på stein Bilder er tatt med Iphone 6s plus og coral view fargelinse. Baby fungia og 1,5 år gammel fungia Undersiden av frittlevende fungia. I senter ligger en litt utstikkende tapp fra der fungiaen en gang satt på steinen. Bilde fra min instagram konto, tatt med speilrefleks.
  5. Her er et sitat fra Wikipedia: "The juveniles (Fungia) attach themselves to rock but larger individuals detach themselves and become free living.... ...Fungia fungites may be confused with specimens of the related genus Cycloseris but the latter are always free living, even as juveniles, while the former bear a scar showing where they were attached when young." De jeg har hatt har alltid vokst frem på en stein og hoppet av når de er ca på størrelse med en 5 kroning. På undersiden har jeg sett en sirkelformet utstikkende kant i senter av disken, ca 5 mm i diameter :)
  6. Jeg tar nå en pause med å skrive nye innlegg i denne tråden for å forberede presentasjonen min til ReefMeet om 4 dager Wiii Gleder meg til å se dere der!
  7. En nybegynners første år. DEL 7: Hva er egentlig en korall? Syvende del i bloggserien om erfaringene jeg gjorde i det første året mitt som saltvannsakvarist. Serien ble gitt som foredrag ved ReefMeet 2017 og 2018 i Drøbak. Men hva er egentlig en korall? Koraller? Er det selvlysende planter? Hver gang slekt og familie, eller øvrig besøk kommer hjem til oss og ser akvariet, så sier de alltid: "Wow, så fine planter! Er de selvlysende? Er de ekte? Sånn har vi ikke sett før...". Kult at akvariet gir litt "WOW-effekt", men her forstår jeg at ikke alle vet hva en korall er. Jeg selv, todde jo også det var en form for sjøgress for mange år siden, før jeg begynte å studere biologi. (bildet er fra ca. 2 år etter oppstart - 180 liter) Og, ja, koraller har fluoriserende farger under aktinisk lys, slik jeg bruker. Og, ja, de er ekte og levende. Men NEI, det er ikke planter. For å forstå hva en korall er, pleier jeg å sammenligne det med en manet. Maneter i havet er jo noe vi alle har et forhold til, enten det er å tråkke på glassmaneter på stranden når vi var barn, eller å frykte å bli brent av brennmaneten når vi bader i havet på sommeren. Så hvis du ser for deg at du snur maneten oppned, og fester den til bunnen, da har du i prinsipp anemonen. Og korall polypper er ikke veldig annerledes enn anemonen. Her ser du anatomien til korallpolyppen: En korallpolypp består i hovedsak av en stor munn, koblet på en mage. Ytterst på munnen er det masse små tentakler med nematocytter. På undersiden av magen er vevet direkte ankret i det porøse kalkskjelettet som korallen kontinuerlig bygger ved å avsette kalsiumkarbonat som den tar opp fra vannet. Dette blir til et steinaktig materiale som kalles corallite. Mellom polyppene er det et tynnt lag med vev som gjør det mulig for polyppene å dele næring med de andre polyppene i kolonien. En korall er ofte en koloni satt sammen av mange polypper, den har mange munner og mange mager, men det er fremdeles det samme individet. Denne anatomien deles av alle koraller som er steinkoraller. De myke korallene bygger ikke corallite, men de deler fortsatt vev mellom mange polypper. Men det er mer til korallens anatomi enn bare munn, mage, tentakler, coenosarc og kalsiumkarbonat! Koraller er nemlig et flott eksempel på symbiose. Om vi husker tilbake til DEL 1, og klovnefiskene som lever i symbiose med anemoner, så husker vi at symbiose er et forhold mellom to organismer, hvor begge to er avhengige av hverandre for å overleve, og begge bidrar med noe viktig i forholdet mellom dem. Organismen som lever i symbiose med korallpolyppen er en type alge. Denne algen kalles Zooxanthellae. Det er den som gir korallen en (som oftest) brun farge, men kan og gi andre farger. Zooxanthellaen, eller algen, bidrar med photosyntese, og gir produkter fra fotosyntese til korallen. Totalt får korallen oksygen, sukker og fett fra algen som lever i hudvevet dens, mens den gir tilbake karbondioksid, fosfor og nitrogen til algen. Sjekk ut denne youtubevideoen som bildene er hentet fra om du vil vite mer! https://www.youtube.com/watch?v=IEWJAEkGeNk Koraller som benytter seg av dette symbioseforholdet kan overleve på lyset i akvariet, og trenger ikke å bli matet. Men ikke alle koraller har fotosyntetiserende alger i vevet sitt, og disse korallene er avhengige av å spise med polyppene. De fanger mat i form av plankton og noen ganger små fisker eller reker, som de spiser opp. I akvariet kan man mate slike koraller med pellets eller frossen og opptint plankton. Her kommer noen av mine egne videoer: IMG_5011.mov Her er fort-film av to polypper av Rhodactis som spiser plankton i vannet (de mikroskopiske små prikkene i vannmassen). IMG_5123.mov Fortfilm av en gorgonia (sea fan) som spiser plankton. Legg merke til alle de små polyppene som ser ut som hender som griper etter den usynlige maten. IMG_5361(1).mov En hjernekorall (LPS) spiser gjerne store pellets om natten. Men disse pelletsene er også fiskene glade i... IMG_5362.mov Trompetkorall som spiser pellets om natten, og fotosyntetiserer om dagen.
  8. Takk for hyggelig tilbakemelding :)
  9. Dette er så fint! Jeg blir så inspirert! Veldig kjekt å få innblikk i de ulike overrenningsustemene man prøver. Tenker jo på akvarium med sump selv, men er fortsatt veeeeldig i tankeboksen. Syntes støyreduksjon er et viktig punkt å sjekke ut. Hadde du allerede byttet system når vi var på hjemmebesøk?
  10. Hei KeHE :) Hvordan går det med akvariet?
  11. En nybegynners første år. DEL 6: Korall-dip Sjette del i bloggserien om erfaringene jeg gjorde i det første året mitt som saltvannsakvarist. Serien ble gitt som foredrag ved ReefMeet 2017 og 2018 i Drøbak. Korall-dip og aklimatisering Så hadde jeg kjøpt mine første koraller. Og fordi jeg hadde lest bøker i forkant, spessielt "Saltwater Fish and Reef Tanks" skrevet av Zechariah Blanchard, nevnt i DEL 2, så visste jeg at koraller må både aklimatiseres og dippes. Dippes? Hva er det? Vel, det er definnitivt ikke holidaydip fra Maarud. Dip er som oftest en Jod-løsning som fortynnes etter oppskriften på pakken. Denne dippen tar livet av små pest og plager, såkalte "hitch-hikers" som sitter på korallene du kjøper, og som du absolutt ikke ønsker å introdusere til akvariet ditt. Det kan og ta livet av nyttedyr, men det er en liten pris å betale for å slippe unna parasitter som kan drepe korallene dine. Men før du dipper, så aklimatiserer du korallene. Det kan gjøres slik: - 1: Legg posen med koraller i akvariet og la dem flyte rundt med lyset AV. - 2: Etter 15 min har temperaturen utgjevnet seg, og vannet fra posen sammen med korallen kan slippes ut i en liten bøtte/isoporkasse, som bevarer temperaturen til korallen og vannet rundt den. Pass på at korallen er dekket med vann. - 3: Dra en luftslange du ikke bruker til noe annet, mellom akvariet og bøtten, og sett på en strupeklemme/knyt en stram knute på slangen. Få igang vannet slik at det renner igjennom slangen med hevertprinsippet, og at det drypper med hurtige dråper ned til korallen. På denne måten vil sakte men sikkert vannet korrallen ligger i bli likere og likere i kjemiske verdier, til de verdiene som er i akvariet. Eventuelt kan du i stedet ta en kopp med vann fra akvariet og helle den oppi bøtta til korallen hvert kvarter, slik at vannet korallen ligger i blir blandet ut slik i stedet. Vannet er ferdig blandet når vannvolumet som korallen ligger i har doblet seg etter gradvis tilførsel av akvarievann. Så er de på tide å dippe. Slik gjør jeg det: - Et litermål jeg kun bruker til akvarium, fylles med 2 eller 4 dL vann fra korallbøtta. - 1 eller 2 mL korall dip konsentrat ekstraheres fra dip-flasken ved bruk av målesprøyte, og sprøytes oppi litersmålet (følg dosering på pakken). - Korallen legges i litersmålet og blir liggende i 10-15 minutter. - Etter 10-15 minutter ristes korallen forsiktig nede i dippen for å riste løs døde parasitter og andre småkryp. - Skyll korallen ved å legge den i et nytt litersmål med AKVARIEVANN (ikke butikk-vann). - Rist den forsiktig igjen nede i vannet, før den nå plasseres i akvariet. Over de neste ukene trenger korallen å tilvendes lyset. La korallen ligge på bunn og flytt den senere til den høyden du ønsker den, så den ikke sjokkes/brennes av lyset ditt, dersom du har sterkere lys enn den er vant til. Jeg er fornøyd med denne korall-dippen fra Tropic Marin, men dosrings pumpen som medfølger gir ikke konsekvente doser, så bruk heller mL-sprøyter fra apotek
  12. En nybegynners første år. DEL 5: De første korallene. Femte del i bloggserien om erfaringene jeg gjorde i det første året mitt som saltvannsakvarist. Serien ble gitt som foredrag ved ReefMeet 2017 og 2018 i Drøbak. De første korallene Etter flere ukers venting var det endelig på tide å fylle kjøpe noe nytt og spennende til akvariet. Noe levende! Vannverdiene var på plass, så hva kan jeg si annet enn: YES! Nå skal det shoppes! Eksempler på koraller man kan enkelt kan starte opp med er: - Myk-koraller (lærkoraller, xenia, stjernepolypper) - Skiver (corallimorpharia, av type Rhodactis og Discosoma) - Knapper (Zoanthus (Zoa) og Palythoa) Lærkorall (Sarcophyton) Xenia Zoa og Discosoma Lærkorall (Sinularia) Rhodactis Grønne stjernepolypper Palythoa Alle korallene listet over er koraller som sies å være de mest hardføre og tollerante i forhold til hvor god kontroll du har på vannverdier, altså, om du kanskje har litt fosfat eller nitrat i vannet ditt, og om du ikke har helt kontroll på kalsium nivået. Personlig hadde jeg også god suksess med lang-polyppet-steinkorral (LPS) i starten: - LPS (hammerkorall, trompetkorall) Trompetkorall (Caulastraea) Hammerkorall (Euphyllia ancora) Men jeg kjøpte dem såklart ikke så store. Her er et mer realistisk bilde av mine første koraller, og hvor store de var: Prisen jeg betalte for disse små avbrekkene (kalt frags etter fragmenter) var i snitt 200-250,- pr frag i butikk, eller 50,- pr hode av de myke, flate discosomaene. For virkelig fancy farger kan slike fint også koste 400,- i butikk, alt etter type... Noe man skal være obs på er at koraller driver kjemisk krigføring med hverandre, samt at de også kan brenne hverandre med tentaklene sine. Derfor er det greit å tenke nøye gjennom hva som settes oppstrøms og nedstrøms for hverandre, samt hva som eventuelt kan vokse borti hverandre. Noen koraller kan også være giftige for oss mennesker, så bruk hansker når de håndteres, og gjerne også beskyttelsesbriller og munnbind om du skal pirke på dem. Jeg har selv blitt sprutet i ansiktet av en "skive" som jeg forsøkte å løsne fra en stein. Men aller værst er Palythoa. Palythoa kan være dødelig giftige for oss mennesker, så om du skaffer deg palythoa, ta forhåndsregler angående håndteringen av korallen, så du ikke risikerer helsen til deg selv og de rundt deg. Jeg kommer tilbake til palythoa i et senere innlegg. I kommende innlegg vil jeg gå over tema slik som - hvoran korallene introduseres til akvariet - hva en korall egentlig er for noe - oppstartsproblemer jeg hadde med de første korallene
  13. Blir spennende å følge med på utviklingen
×
×
  • Create New...