Gå til innhold
Informasjon
  • Husk å book neste Reefmeet i kalenderen. Søndag 24.03.19 i Drøbak. Mer info kommer
  • Du finner det gamle designet ved å skrifte tema på bunnen av siden
  • NYHET. Nå kan man legge ut objekter i "kjøp og salg" å motta bud hvis man ønsker. Sjekk det ut!
  • Har du lyst til å vise oss akvariet ditt? Kontakt gjerne styret så kan vi ha ett hjemmemøte hos deg! Alle akvariesystemer er interessante!

Glassrosa

Klubbmedlem
  • Innholdsteller

    33
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

17 Good

Om Glassrosa

  • Rang
    Advanced Member
  • Bursdag 22. sep. 1983

Converted

  • Bosted
    Oslo

Converted

  • Interesser
    Akvariehold og biologi

Converted

  • Yrke
    Studerer molekylærbiologi

Converted

  • Fylke
    Oslo

Nylige profilbesøk

329 profilvisninger
  1. Akvariet mitt januar 2017 IMG_5205.mov
  2. Jeg tar nå en pause med å skrive nye innlegg i denne tråden for å forberede presentasjonen min til ReefMeet om 4 dager Wiii Gleder meg til å se dere der!
  3. En nybegynners første år. DEL 7: Hva er egentlig en korall? Syvende del i bloggserien om erfaringene jeg gjorde i det første året mitt som saltvannsakvarist. Serien ble gitt som foredrag ved ReefMeet 2017 og 2018 i Drøbak. Men hva er egentlig en korall? Koraller? Er det selvlysende planter? Hver gang slekt og familie, eller øvrig besøk kommer hjem til oss og ser akvariet, så sier de alltid: "Wow, så fine planter! Er de selvlysende? Er de ekte? Sånn har vi ikke sett før...". Kult at akvariet gir litt "WOW-effekt", men her forstår jeg at ikke alle vet hva en korall er. Jeg selv, todde jo også det var en form for sjøgress for mange år siden, før jeg begynte å studere biologi. (bildet er fra ca. 2 år etter oppstart - 180 liter) Og, ja, koraller har fluoriserende farger under aktinisk lys, slik jeg bruker. Og, ja, de er ekte og levende. Men NEI, det er ikke planter. For å forstå hva en korall er, pleier jeg å sammenligne det med en manet. Maneter i havet er jo noe vi alle har et forhold til, enten det er å tråkke på glassmaneter på stranden når vi var barn, eller å frykte å bli brent av brennmaneten når vi bader i havet på sommeren. Så hvis du ser for deg at du snur maneten oppned, og fester den til bunnen, da har du i prinsipp anemonen. Og korall polypper er ikke veldig annerledes enn anemonen. Her ser du anatomien til korallpolyppen: En korallpolypp består i hovedsak av en stor munn, koblet på en mage. Ytterst på munnen er det masse små tentakler med nematocytter. På undersiden av magen er vevet direkte ankret i det porøse kalkskjelettet som korallen kontinuerlig bygger ved å avsette kalsiumkarbonat som den tar opp fra vannet. Dette blir til et steinaktig materiale som kalles corallite. Mellom polyppene er det et tynnt lag med vev som gjør det mulig for polyppene å dele næring med de andre polyppene i kolonien. En korall er ofte en koloni satt sammen av mange polypper, den har mange munner og mange mager, men det er fremdeles det samme individet. Denne anatomien deles av alle koraller som er steinkoraller. De myke korallene bygger ikke corallite, men de deler fortsatt vev mellom mange polypper. Men det er mer til korallens anatomi enn bare munn, mage, tentakler, coenosarc og kalsiumkarbonat! Koraller er nemlig et flott eksempel på symbiose. Om vi husker tilbake til DEL 1, og klovnefiskene som lever i symbiose med anemoner, så husker vi at symbiose er et forhold mellom to organismer, hvor begge to er avhengige av hverandre for å overleve, og begge bidrar med noe viktig i forholdet mellom dem. Organismen som lever i symbiose med korallpolyppen er en type alge. Denne algen kalles Zooxanthellae. Det er den som gir korallen en (som oftest) brun farge, men kan og gi andre farger. Zooxanthellaen, eller algen, bidrar med photosyntese, og gir produkter fra fotosyntese til korallen. Totalt får korallen oksygen, sukker og fett fra algen som lever i hudvevet dens, mens den gir tilbake karbondioksid, fosfor og nitrogen til algen. Sjekk ut denne youtubevideoen som bildene er hentet fra om du vil vite mer! https://www.youtube.com/watch?v=IEWJAEkGeNk Koraller som benytter seg av dette symbioseforholdet kan overleve på lyset i akvariet, og trenger ikke å bli matet. Men ikke alle koraller har fotosyntetiserende alger i vevet sitt, og disse korallene er avhengige av å spise med polyppene. De fanger mat i form av plankton og noen ganger små fisker eller reker, som de spiser opp. I akvariet kan man mate slike koraller med pellets eller frossen og opptint plankton. Her kommer noen av mine egne videoer: IMG_5011.mov Her er fort-film av to polypper av Rhodactis som spiser plankton i vannet (de mikroskopiske små prikkene i vannmassen). IMG_5123.mov Fortfilm av en gorgonia (sea fan) som spiser plankton. Legg merke til alle de små polyppene som ser ut som hender som griper etter den usynlige maten. IMG_5361(1).mov En hjernekorall (LPS) spiser gjerne store pellets om natten. Men disse pelletsene er også fiskene glade i... IMG_5362.mov Trompetkorall som spiser pellets om natten, og fotosyntetiserer om dagen.
  4. Takk for hyggelig tilbakemelding :)
  5. Dette er så fint! Jeg blir så inspirert! Veldig kjekt å få innblikk i de ulike overrenningsustemene man prøver. Tenker jo på akvarium med sump selv, men er fortsatt veeeeldig i tankeboksen. Syntes støyreduksjon er et viktig punkt å sjekke ut. Hadde du allerede byttet system når vi var på hjemmebesøk?
  6. Hei KeHE :) Hvordan går det med akvariet?
  7. En nybegynners første år. DEL 6: Korall-dip Sjette del i bloggserien om erfaringene jeg gjorde i det første året mitt som saltvannsakvarist. Serien ble gitt som foredrag ved ReefMeet 2017 og 2018 i Drøbak. Korall-dip og aklimatisering Så hadde jeg kjøpt mine første koraller. Og fordi jeg hadde lest bøker i forkant, spessielt "Saltwater Fish and Reef Tanks" skrevet av Zechariah Blanchard, nevnt i DEL 2, så visste jeg at koraller må både aklimatiseres og dippes. Dippes? Hva er det? Vel, det er definnitivt ikke holidaydip fra Maarud. Dip er som oftest en Jod-løsning som fortynnes etter oppskriften på pakken. Denne dippen tar livet av små pest og plager, såkalte "hitch-hikers" som sitter på korallene du kjøper, og som du absolutt ikke ønsker å introdusere til akvariet ditt. Det kan og ta livet av nyttedyr, men det er en liten pris å betale for å slippe unna parasitter som kan drepe korallene dine. Men før du dipper, så aklimatiserer du korallene. Det kan gjøres slik: - 1: Legg posen med koraller i akvariet og la dem flyte rundt med lyset AV. - 2: Etter 15 min har temperaturen utgjevnet seg, og vannet fra posen sammen med korallen kan slippes ut i en liten bøtte/isoporkasse, som bevarer temperaturen til korallen og vannet rundt den. Pass på at korallen er dekket med vann. - 3: Dra en luftslange du ikke bruker til noe annet, mellom akvariet og bøtten, og sett på en strupeklemme/knyt en stram knute på slangen. Få igang vannet slik at det renner igjennom slangen med hevertprinsippet, og at det drypper med hurtige dråper ned til korallen. På denne måten vil sakte men sikkert vannet korrallen ligger i bli likere og likere i kjemiske verdier, til de verdiene som er i akvariet. Eventuelt kan du i stedet ta en kopp med vann fra akvariet og helle den oppi bøtta til korallen hvert kvarter, slik at vannet korallen ligger i blir blandet ut slik i stedet. Vannet er ferdig blandet når vannvolumet som korallen ligger i har doblet seg etter gradvis tilførsel av akvarievann. Så er de på tide å dippe. Slik gjør jeg det: - Et litermål jeg kun bruker til akvarium, fylles med 2 eller 4 dL vann fra korallbøtta. - 1 eller 2 mL korall dip konsentrat ekstraheres fra dip-flasken ved bruk av målesprøyte, og sprøytes oppi litersmålet (følg dosering på pakken). - Korallen legges i litersmålet og blir liggende i 10-15 minutter. - Etter 10-15 minutter ristes korallen forsiktig nede i dippen for å riste løs døde parasitter og andre småkryp. - Skyll korallen ved å legge den i et nytt litersmål med AKVARIEVANN (ikke butikk-vann). - Rist den forsiktig igjen nede i vannet, før den nå plasseres i akvariet. Over de neste ukene trenger korallen å tilvendes lyset. La korallen ligge på bunn og flytt den senere til den høyden du ønsker den, så den ikke sjokkes/brennes av lyset ditt, dersom du har sterkere lys enn den er vant til. Jeg er fornøyd med denne korall-dippen fra Tropic Marin, men dosrings pumpen som medfølger gir ikke konsekvente doser, så bruk heller mL-sprøyter fra apotek
  8. En nybegynners første år. DEL 5: De første korallene. Femte del i bloggserien om erfaringene jeg gjorde i det første året mitt som saltvannsakvarist. Serien ble gitt som foredrag ved ReefMeet 2017 og 2018 i Drøbak. De første korallene Etter flere ukers venting var det endelig på tide å fylle kjøpe noe nytt og spennende til akvariet. Noe levende! Vannverdiene var på plass, så hva kan jeg si annet enn: YES! Nå skal det shoppes! Eksempler på koraller man kan enkelt kan starte opp med er: - Myk-koraller (lærkoraller, xenia, stjernepolypper) - Skiver (corallimorpharia, av type Rhodactis og Discosoma) - Knapper (Zoanthus (Zoa) og Palythoa) Lærkorall (Sarcophyton) Xenia Zoa og Discosoma Lærkorall (Sinularia) Rhodactis Grønne stjernepolypper Palythoa Alle korallene listet over er koraller som sies å være de mest hardføre og tollerante i forhold til hvor god kontroll du har på vannverdier, altså, om du kanskje har litt fosfat eller nitrat i vannet ditt, og om du ikke har helt kontroll på kalsium nivået. Personlig hadde jeg også god suksess med lang-polyppet-steinkorral (LPS) i starten: - LPS (hammerkorall, trompetkorall) Trompetkorall (Caulastraea) Hammerkorall (Euphyllia ancora) Men jeg kjøpte dem såklart ikke så store. Her er et mer realistisk bilde av mine første koraller, og hvor store de var: Prisen jeg betalte for disse små avbrekkene (kalt frags etter fragmenter) var i snitt 200-250,- pr frag i butikk, eller 50,- pr hode av de myke, flate discosomaene. For virkelig fancy farger kan slike fint også koste 400,- i butikk, alt etter type... Noe man skal være obs på er at koraller driver kjemisk krigføring med hverandre, samt at de også kan brenne hverandre med tentaklene sine. Derfor er det greit å tenke nøye gjennom hva som settes oppstrøms og nedstrøms for hverandre, samt hva som eventuelt kan vokse borti hverandre. Noen koraller kan også være giftige for oss mennesker, så bruk hansker når de håndteres, og gjerne også beskyttelsesbriller og munnbind om du skal pirke på dem. Jeg har selv blitt sprutet i ansiktet av en "skive" som jeg forsøkte å løsne fra en stein. Men aller værst er Palythoa. Palythoa kan være dødelig giftige for oss mennesker, så om du skaffer deg palythoa, ta forhåndsregler angående håndteringen av korallen, så du ikke risikerer helsen til deg selv og de rundt deg. Jeg kommer tilbake til palythoa i et senere innlegg. I kommende innlegg vil jeg gå over tema slik som - hvoran korallene introduseres til akvariet - hva en korall egentlig er for noe - oppstartsproblemer jeg hadde med de første korallene
  9. Blir spennende å følge med på utviklingen
  10. oops, ser nå at denne tråden er over 2 år gammel. Hva gjorde du og hvordan gikk det?
  11. Jeg hadde nylig også utbrudd av prikk eller oodinium. Tok ut alle fiskene og satt dem i en balje på gulvet hvor jeg skiftet vann daglig/annenhver dag siden jeg ikke hadde karantenekar. Som jasi69 sier, senket jeg og salinitet til 1,009 og lot dem gå der i noen mnd før jeg sakte økte saltinnhold med maks 0,002 pr dag før reintroduksjon til akvariet. Mistet kun 1 av 6 fisk under behandlingen.
  12. En nybegynners første år. DEL 4: Wow! Det kryper og kravler! Fjerde del i bloggserien om erfaringene jeg gjorde i det første året mitt som saltvannsakvarist. Serien ble gitt som foredrag ved ReefMeet 2017 og 2018 i Drøbak. Wow! Det kryper og kravler! Ok, hvor slapp vi forrige gang? Jo, jeg hadde endelig satt opp 34 literen og fått i gang akvariet! La oss hoppe inn i historien ca. rett etter de levende levende steinene. Akvariet ser nå slik ut: For deg som ikke har lest forrige innlegg eller ikke helt husker... : en levende stein er en stein med masse micro-liv i. Bakterier, småkryp og andre små organismer. Og som vist på bildet, hadde jeg nå fått tak i levende levende stein (kontra de første døde levende steinene). Den første tiden med innkjøring skal man jo OVERHODE IKKE sette inn noen form for koraller, fisk, eller andre kryp/invertebrater. Dette er fordi bakteriefloraen på de levende steinene må vokse seg større, slik at bakteriene er mange nok til å bryte ned avfallstoffer fra fisk osv. Om du IKKE har denne helt essensielle bakteriefloraen (arter av Nitrosomonas og Nitrobacter) i akvariet, så vil giftige stoffer som ammoniakk (NH3) og nitrit (NO2‾) nå høye konsentrasjoner. Etterhvert som bakterier forbruker disse forbindelsene, vil nivået synke til et sunt og ikke målbart nivå, mens nitratnivået vil øke. Nitrat (NO3‾) kan bli farlig i høye doser, men det er derfor vi bruker skummer og tar vannbytter Så, som sagt, ingen dyr! Ikke enda. Nå er det bare å glede seg og planlegge innkjøp, mens man ser på de flotte algene i rosa og grønn, som står og godgjør seg over noen uker. Men etterhvert som jeg titter og titter på disse steinene, oppdager jeg fler og fler dyr! Blindpasasjerer som er kommet med steinene som en liten bonus! Og som klarer å overleve! Bare se her: Her ser du en bitteliten og helt nydelig anemone av typen "glassrose"! Glassrosene (Aiptasia) ble umiddelbart en favoritt, selvom akvarister på nett og i butikker kalte dem en pest og en plage. Ugress rett og slett. Vel, jeg syntes glassrosene var søte, den første organismen jeg oppdaget i akvariet. Og dessuten var det bare 1. No problemo. Men disse oppdagelsene skulle ikke bli færre... Bittesmå sjøstjerner, kalt Asterina... En eller annen børsteformet fjær-aktig sak (som kunne skvette til og trakk seg deretter sammen når den ble skremt), samt bittesmå snegler med sneglehus... Noe jeg tror er en bitteliten snegle, uten sneglehus... Piggete søte børstemark... Og et annet piggete, ikke fult så søtt lite monster!!! Hva er denne piggete ekle greia? Jeg fikk en dårlig følelse. Og det var akkurat som at den visste når jeg så på den, for da smatt den inn i steinen! SHMOKK! Borte... Det tok mange dager før jeg fant ut hva det kunne være, da jeg så dette: Tuppen på to små føtter og en klo. EN KLO! Det måtte jo bare være en krabbe! Iiiiiiiiik! Og jeg som hater krabber! Ok, et litt sterkt ord. Men likevel. Den gav meg frysninger. Og hva om den skadet de andre dyrene? Etter mye lesing i bøker og googling, fant jeg ut dette: Hårete ukjente krabber = få dem ut! Generelt krabber du ikke kjenner ID på: Få dem ut. Det er ikke akkurat så de viser legitamasjon heller... Følte meg plutselig som en dørvakt som hadde oppdaget en 16-åring på utestedet mitt med 20-års aldersgrense... så jeg skaffet en snegle/krabbefelle! Jeg brukte flere forsøk, for maten i midten av fella ble ofte borte, men uten at krabben hadde gått i fella. Eller... jeg tror den forsto hvordan den kunne komme seg ut igjen. Så en morgen ble jeg heldig. Da satt det lille krypet der. Som en edderkopp på insiden av et glass, som bare venter på at du skal glippe glasset i det du skal kaste den ut.... Men det gikk bra. Krabbelars... eller Teddy, som jeg kalte den, ble løftet opp og ut og lever nå i de evige jaktmarker med alle de andre krabbevennene sine... R.I.P. Teddy. En annen rar oppdagelse var denne svarte slimklumpen. Jeg forsto ikke før etter mange dager at det måtte være et slags dyr. Dette var fordi den satt på ett nytt sted hver dag. Og ofte på fremsiden av en stein på morgenen, men utover ettermiddagen var den i sjul bak en stein. Hva i alle dager? En liten blubb? En svart slim-blubb? Da jeg en dag var så heldig å finne den på en av de mindre steinene, løftet jeg ut denne steinen for å få av den svarte slimsaken. Og hva tror du det var? En superfin snegle! Huden var svart og matt som fløyel! Og den gled elegant runt i den lille boksen på kjøkkenbordet. Men ettersom jeg ikke klarte å finne identiteten til denne sneglen, Så gikk den samme vei som krabben. Ut og aldri tilbake. I ettertid har jeg dog funnet ID til denne sneglen, en elefantsnegle, Scutus. Det er en algespisende snegle som kan bli 15 cm, og som jeg gjerne med fordel kunne ha beholdt. Så, ja, levende stein lever virkelig opp til navnet sitt! Et mylder av liv!
×
×
  • Opprett ny...