Gå til innhold
Informasjon
  • Vi jobber med flere funksjoner
  • Du finner det gamle designet ved å skrifte tema på bunnen av siden
  • Benytt kjøp og salg-funksjonen fra menyen

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng siden 28. april 2018 i alle områder

  1. 4 poeng
    Hei, På vegne av det nye styret ønsker jeg informere litt om planene våre fremover. Vi er ett knippe ivrige og entusiastiske akvarister fra Østfold, vestfold og Akershus i forskjellige alder og erfaring. Noe som vil være perfekt for fremtiden og oppgaven vår med å gjøre klubben mer attraktiv, få mere diskusjoner, deling av tips og råd og selvfølgelig få i gang hjemmemøter og andre show. Selve forumet og det tekniske rundt det skal også videreutvikles. Mulighetene er mange, ideene er enda flere så vi må få sommeren på oss til å planlegge høstens aktiviteter. Vi håper at flere vil hjelpe oss med å få forumet til å bli ett mer attraktivt sted for oss i miljøet! Har du noen gode tips, ideer eller ønsker - del de med oss! På vegne av styret så ønsker jeg alle en god 17. mai og en god sommer! Happy reefing! Mvh Tomas Kaumer Ny leder av saltvannsforum [email protected]
  2. 4 poeng
    Mer bilder fra i dag 29.04.2018, mest PVC jobb. Nedløp og den ene returen fra closed loop systemet Blå kraner er nedløp til sump, rød er til closed loop inntak, T-koblingen etter denne er for 'priming' av cloosed loop pumpa. Kraner for retur på clossed loop, ser også Red dragon pumpa i bakgrunn, denne skal gi 18 m3/t Retur i andree enden av akavariet Sumpa, ikke mye blir endret her, kanskje jeg skal dyrke chaeto alger her Mellom fundamentet og selve akvariet, har jeg lagt 5 lag 3mm XPS palter, ble overrasket over hvor lite det ble komprimert når akvariet ble fylt med vann, maks 2mm, men vil vel kanskje synke litt til seinere. Slik ser det ut nå med sukkervanni. Røropplegget i midten er for å bygge korallrevet på. I bakrehjørne, sees overrenningsboksen, med to 50 mm nedløp. Bak denne er det en 50mm for inntakk til cloosed loop og et 32mm retur fra samme. Buen øverst er retur fra sumpen. Alt er tatt så langt, JIPPI
  3. 3 poeng
    For de som lurer kan jeg bekrefte at årsmøtet ble gjennomført, årsberetning og regnskap ble godkjent. Klubben har en god økonomi med med et solid beløp på bok. Nytt styre ble valgt ved akklamasjon, og er nå i gang med sin konsolidering, jeg er sikker på vi alle kan vente oss et adskillig høyere aktivitetsnivå fremover. For at dette skal bli bra er vi avhengige av at flere støtter opp, bidrar med aktivitet på forum og på arrangementer, stiller opp og foreslår seg selv evt andre som verter for hjemmemøter. Meld deg som frivillig ved å si fra til styret hva du kan bidra med: -Praktiske oppgaver på arrangementer som auksjoner eller seminarer. -Kompetansefelter du har som kan være verdifulle på forumet: moderatorbidrag, og annet. Tema er til tross for god økonomi: Hva kan jeg bidra med for å skape en fantastisk klubb med en god fremtid, ikke hva klubben skal bidra med til meg for at jeg skal være med? Oooog ikke minst bidrar med en 200 lapp i kontigent så klubben kan blomstre og fortsette, det er knapt en Ballingposjon👍
  4. 3 poeng
    Imponerende og inspirerende galskap
  5. 2 poeng
    Hei Tomas, gratulerer og ønsker med dette det nye styret lykke til med tiden framover. Jeg har et forslag, som jeg har forsåvidt nevnt flere ganger i forumet og det er få til en såkalt Tank of the Month. Dette tror jeg vil skape entusiasme, flere som deler akvariene sine og dermed øke aktiviteten på forumet. Hvis utdelingen også kan toppes med en liten pris (hvis noen butikker er villig til å sponse dette), så hadde det vært prikken over i'en. Om det er frykt for at det er for få akvarier i Norge, kan frekvensen senkes til annenhver måned eller hvert 3. måned for hver kåring.
  6. 2 poeng
    Det blir jo et akvariemøte av lokale dimensjoner. Så Holmestrand og omheng har mange saltvannsakvarister jeg ennå ikke har møtt før. Alle skal selvfølgelig få info om Saltvannsforum.
  7. 2 poeng
    Hej Andre. Det har dessvärre kommit mycket i mellan uppdateringarna. Bland annat har jag varit i lång pappapermission och barnen har fått förenklade uppgifter runt akvariet då de har skött precis allting helt själva. Men det är kvar och det är nya elever som driver det. Jag startade på jobb igen i veckan och kommer ta upp tråden med de som är ansvariga så att det kommer uppdateringar här på sidan
  8. 2 poeng
    Dette blir såååå bra. En fryd å følge en slik veldokumentert byggetråd, og med så mye erfaring du har blir alt rett fra grunnen av. Jeg spør fordi jeg ikke vet bedre, har du vurdert å bruke noe av rørsystemet for å bygge rev også til å distribuere flow?
  9. 2 poeng
    Har du bare de på stenen i bildet? Hvis ja ville jeg løftet stenen forsiktig over i en plastpose uten å løfte den over vannoverflaten, og uten å ta på knappene, bruk gjerne noen hansker og vernebriller for å være ekstra sikker. Pakk den inn og kast i restavfall. Svarer mitt er basert på at du er redd for risikoen du mener du har. Noen akvarister er villig til å ta slik risiko, så det går an å selge🤔
  10. 2 poeng
    Hvis det er det du ser på sanden så kan du ta det helt med ro angående palytoxin. Det du ser her er antagelig diatomer, som er en alge som oppstår i slutten av innkjøringsfasen av et akvarie. Kan også komme seinere. Så vidt jeg vet opptrer palytoxin i gass eller væskeform. Når det er sagt, jeg ville ikke hatt zoas som 'kan' ha palytoxin i seg i mitt akvarie.
  11. 1 poeng
    ICP-IOS analyser av tank vannet på den måten Triton og noen få andre nå tilbyr har vært en revolusjon innen hobbyen. Før dette var alternative og lignende vanntester mye mer kostbare, og i det hele tatt vanskeligere å finne. Selv om man med de vanlige hobbytestene fikk en grei formening om tilstanden, var det ofte usikkerhet hos mange akvarister. Det kunne være selve testen som var passert datostemplingen men som man ikke visste om allikevel viste feil, for en utgått test kan vise korrekt verdi. Det som er verre er at en test kan vise feil verdi lenge før den passerer datoen. I tillegg til at det finnes hobbytestsett som er dårlig egnet til å vise nøyaktige verdier av visse stoffer, som f.eks iodine, strontium, kobber og Po4 (ikke hanna), er det mange sporstoffer som man ikke får målt med hobbytestene. Da blir man usikker, særlig om man mistenker noe er skikkelig galt i karet. Alternativene har da vært å støtte seg på erfaring, synsing og anekdoter fra akvarister, eller sin egen erfaring, prøve seg frammed forskjellige remedier og framgangsmåter, fortsatt like usikker. Hvis noe så skulle rette seg blir man styrket i troen på at ei flaske humbug virkelig hjelper eller at soldansen man gjorde får koraller til å strutte igjen. Et annet tips kan være å bytte vann. Store mengder vann. Dette er bra for vannbytter tilfører visse sporstoffer man ikke visste var borte. Men den store verdien er at det utvanner og fjerner uønskede stoffer, og det retter opp igjen den naturlige element balansen i sjøvannet. Det fikser kanskje saken der og da men man vet ennå ikke hva som var problemet, og hvis det så dukker opp igjen er man like langt. Denne usikkerheten er blitt mye mindre ved ICP testingen. Men er ICP helt sikker hele tiden og kan man stole på resultatene? Hvordan kan man selv sjekke nøyaktigheten til ICP testen? På nettet finner man en del informasjon og det er gjort sammenligninger mellom tilbydere som viser at de ikke er helt samstemte, men at det er indikasjoner på at testen er forbløffende nøyaktig på de aller fleste parametre. Visse sporstoffer er i så små mengder at det er rart at disse lar seg måle i det hele tatt, og dette må man ta hensyn til når man leser testene og også sammenligningene av disse. Det er absolutt grenser for hvor langt ned man kan påvise sporstoffer. Jeg bestilte ICP test fra Aquaforest (som da blir Marinlab sin test) og testet begge akvariene mine i mars 2018. Marinlab har til forskjell fra Triton en egen salinitetsmåling, og denne viste 38 promille på begge karene. Dette syntes jeg var veldig rart da jeg vanligvis har veldig god kontroll på saliniteten og jeg målte den til 36 ppt. Etter et par mail til Marinlab var konklusjonen deres at dette var uforståelig siden utstyret var 100% kalibrert, dessuten indikerte den høye natrium (Na) verdien at saliniteten var høy og at målingen deres var etter all sannsynlighet korrekt. Men jeg kunne sende en ny test om jeg ikke var fornøyd og så skulle de ta salinitets målingen på ny igjen. Jeg var ikke fornøyd verken med testen eller svaret jeg fikk. Derfor sendte jeg 2 nye tester, en til Marinlab og en til Triton. Begge tatt fra samme beholder av sjøvann hentet fra 3 meters dyp her i Brønnøysund. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette sjøvannet er at saliniteten her er veldig godt dokumentert gjennom mange år. I tillegg har jeg tilgang på flere instrumenter utover de vanlige for å måle salinitet. Jeg er altså veldig sikker på saliniteten på dette vannet, og dermed også på mengden elementer i prøven siden sjøvann har nær identisk elementfordelig over hele kloden. Sjøvannet jeg sender inn har en salinitet på 33,4 ppt, der natrium da blir 10268 ppm. Triton måler vannet til 10958 som må bli litt over 35,6 ppt selv om de ikke har egen måling på salt. Marinlab måler vannet til hele 11897 som skulle tilsi 38,7 ppt, men har egen salt måling på 35 ppt.( Det samme som 1.0264 ) Tabellen viser hva naturlig sjø inneholder ved 35 ppt, 35,6 ppt, 38,7 ppt og 33,4 ppt. Videre hva testresultatene fra Marinlab og Triton viste av sjøvannet de testet som hadde en salinitet på 33,4 ppt. For det første er Marinlab og Triton ikke samstemte. Det gjelder også større elementer som f.eks magnesium der målingene spriker med så mye som 1247 og 1331 ppm. Det reelle var 1221 ppm. Akkurat her var marinlab nærmest, men korrigerer man for salinitet enten oppgitt i prøven, eller beregnet utifra målt Na, så kommer Triton godt ut av det HVIS vannet jeg sendte hadde vært 35,6 ppt og ikke 33,4 ppt. Hva gjør meg så sikker på at vannet ikke var 35,6 ppt? Jo, fordi det har aldri noensinne har vært målt så salt vann på denne lokaliteten. Jeg jobber med akvakultur på sjøen og har gjort det i 24 år. Jeg har selv tatt målinger over flere år og med forskjellige målere. Dette er både sensorer koblet til forsøksmerder og håndholdte målere som f.eks Multi 3620 IDS med en TetraCon® 925 -P ledningsevne probe. Dette er utstyr som koster og holder meget høy kvalitet. I tillegg brukes refraktometre som jevnlig og hyppig kalibreres mot standardløsninger. Både Havforskningsinstituttet og vi som jobber på plassen bruker dyrt utstyr som vi sender ned på over 100 meter for å logge blant annet saliniteten gjennom hele vannsøylen. I tillegg finnes det mye dokumentasjon på saliniteten både langs hele kysten og ved helgeland ................ Generelt. Kyststrømmen 1..Norskehavets dypvann er det tyngste, kaldt og salt (T=-1,2 o C, S=34,9 ). Hastighet på kyststrømmen 0,5 knop 2. Atlanterhavsvann Golfstrømmen er litt saltere, men betydelig varmere (T=7-8 o C, S=35,2 ), og derfor lettere. 3. Kystvann, er en blanding av brakkvann fra den baltiske strøm, ferskvann fra land, og noe atlanterhavsvann. Variabel temp og salinitet, men så lav salinitet at dette er lettest av de tre. (Fra Frislid &Semb-Johnsson 1971) http://docplayer.me/14906963-Hvorfor-maling-av-salinitet-saltholdighet-i-sjo-nice-to-know-eller-wise-to-know-arild-kollevag-fishguard-as.html ................. Kart som viser kystrøm (grønne piler) og atlantisk havvann (røde piler) og hvordan den oppfører seg og hvor den er og blander seg inn langs kysten. https://www.imr.no/temasider/kyst_og_fjord/den_norske_kyststrommen/nb-no ................ Kart som viser store havstrømmer samt kyststrømmen (grønne piler) "Nær kysten, både på øst- og vestsiden av Nord-Atlanteren, oppstår det mindre kyststrømmer med saltholdighet mellom 25 og 34..." https://www.barentswatch.no/artikler/Havstrommer1/ .............. Målinger gjort ved en lokalitet ved Brønnøysund (og nær stedet prøven ble hentet) ved en dybde fra overflate ned til 120 og 140 m. Fjord uten terskel. 28.juni 2012 "Måling av oksygen, temperatur og saltholdighet i vannsøylen ble utført vha. en CTD-sonde SD204 m" Målt på 3 stasjoner: 1: Sjøvannets salinitet er 31 ‰ i overflatevannet. Ved sprangsjiktet på 10-15 m dybde stiger saliniteten til rundt 32 ‰. Videre nedover i vannsøylen ligger den jevnt rundt 32,5 ‰ 2: Saliniteten er 30,7 ‰ ved overflaten, ved 10-15 meters dyp stiger den før den stabiliserer seg på 31,8 ‰. Den ligger stabil på dette nedover mot havbunnen 3: Saliniteten er i underkant av 31 ‰ i overflatevannet, ved 10-15 meters dybde stiger den til 31,8 ‰. Nedover i dypet er den stabil rundt 32 ‰. http://uni.no/media/manual_upload/SAM_45-2012.pdf ............. Undersøkelse gjennom 1.5 år (2014-2015) av Havforskningsinstituttet midt mellom Vega og Brønnøysund (ytterst uti Tilremsfjordem, 3 km fra fastlandet.) "Saltholdigheten varierte mellom 33,2 og 31,5 i overflatelaget, og stasjonen var i liten grad påvirket av ferskvann..." http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M542/M542.pdf .............. Havforskningsinstituttets tokt langs kysten juni 1982 viser utbredelse av saltholdigheter på 20 m dyp. Der er det 33,5 ppt ganske langt ut fra kysten. Målinger på 50 m dyp viser også at det er mellom 33,7 og 34 ppt her, og man skal fortsatt langt ut for å komme i nærheten av 35 ppt. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/110518/trapp_1982_24.6-30.7.pdf?sequence=1 ................... Det er altså veldig usannsynlig at akvarievannet mitt var 38 promille salt. Allikevel påstår Marinlab at de ikke har målt feil, og Triton har jeg ennå ikke hørt noe fra. Hadde jeg sendt en test til begge av samme akvarievannet hadde jeg bare kunnet konstatere at de ikke målte det samme, og jeg hadde vært like langt. Men her snakker vi om naturlig rent sjøvann der innhold elementer er styrt av saltholdigheten. Til tross for denne noe arrogante holdningen og feilmålingeneer det egentlig ikke noen gode alternativer til ICP-OES testing. Om det er noe skikkelig galt så kan man finne grunnen ved å sende inn en slik prøve. Men å finjustere elementer utfra test resultatene er derimot kanskje ikke så nødvendig.
  12. 1 poeng
    Hei folkens, Reefmeet i februar 2018 ble en meget bra oppgradering av konseptet og jeg føler de besøkende var enig i det. Flotte foredrag, finfine lokaler, engasjerte leverandører og entusiastisk publikum. Se video fra arrangementet her, produsert av Haukeblikk film. ReefMeet promo video Ellers så kan jeg informere om at jeg nå har fått muligheten til å dra Reefmeet konseptet inn i Saltvannsforum hvor vi i det nye styret skal jobbe med å planlegge nytt møte. Jeg kan røpe at jeg allerede jobber med en ren Reefmeet-auksjon høsten 2018 og er positiv til ett nytt Reefmeet mars 2019. Vi kommer tilbake til detaljer men først må vi få unna bading, ferie og sommerøl. Stay tuned folks! Husk å passe på karrene deres i sommervarmen! (Hvis ikke så sees vi nok hvertfall på Reefmeet auksjonen! ) mvh Mr. Reefmeet
  13. 1 poeng
    Jag har ingenting på denna datorn men kan få ungarna att ta några bilder. Skall ordna upp lite i strukturen runt det eftersom rutinerna har gått lite i surr nu p.g.a. pappapermission och kollegor som inte varit helt insatta.
  14. 1 poeng
    Ber om ursäkt för sent svar på denna frågan. Det är jag som har hjälpt eleverna att starta upp projektet och eleverna har själva varit väldigt produktiva i att finna lösningar på det som skall till. Både i förhållande till det kemiska, biologiska, tekniska och ekonomiska. I nuläget är det projektgrupper med 1-2 ledare i varje grupp som ansvarar för underhåll utav akvariet och hela klassen bidrar till å skapa intäkt genom olika projekter. Ansvarig grupp alternerar varje vecka. Över sommartid går underhåll på mig som också är lärare på skolan eller på rundgång genom SFO eller föräldrar med nära anslutning till skolan. Vi startade litet (130 liter) och nuvarande akvarium är på 900 liter med stark cirkulation, refugium, skummare och oxydator. Har du lust att utbyta tankar och ideer med mig eller att dina elever kan ta ett besök/prat med de som driver detta så är ni välkomna på besök eller slå en signal på 47153072 mvh Andre och akvariegruppen.
  15. 1 poeng
    Vil takke alle fremmøtte , og håper at vi kan bli enda flere på hjemmemøter fremover. Den neste seansen hos meg blir ca 14 Mai , når neste kar skal inn. Da kan alle som liker å bære , bare komme. Mvh Ulf
  16. 1 poeng
    Er bare å ta med ting og tang 😀
  17. 1 poeng
    Om ingen protesterer burde det gå fint an å avvikle en liten auksjon etter årsmøtet. Det har i alle fall vært vanlig å ha slik på ordinære hjemmemøter.
  18. 1 poeng
    Ser ut som det ordnet seg med barnevakt.
  19. 1 poeng
    Flott det er greit Vegard, for avsporingen er ikke større enn at den fortsatt handler om strontium og diskusjoner har det ikke vært for mange av her på forumet de siste årene. Det kanskje sært for noen, men det burde ikke være det så lenge mange mener det er så himla viktig å tilsette i karene våre 🙂 Tom, når du sier: "....jeg har forstått at strontium etter kalsium og magnesium er det viktigste mineralet i korallskjelletet." Så ville jeg bare forsikre meg om hva du mente med det. Hvis du mente mineral mengden av 2 verdige kationer i skjelettet til ville koraller så er strontium tredje størst, selv om det ikke er i det forholdet du sikter til i siste innlegg. For det første, siden du tar utgangspkt i sjøvann, så varierer ikke strontium særlig mye i verdenshavene forutsatt at saliniteten er lik. Ved 35 promille er den ganske nær 8 ppm, og veldig langt unna 13 ppm. Det var før veldig vanskelig å måle strontium, av samme grunn som testsettene i dag har vanskelig for å måle nøyaktig. Derfor var calsium og strontium slått sammen i målinger og først i 1940 etter det jeg kan finne så målte de den til 13 ppm (148 mikroMolar). Senere målinger er sikre og viser rundt 8 ppm (90 mikroMolar), men de gamle målinger henger igjen her og der på nett. Data fra 1940: https://publishing.cdlib.org/ucpressebooks/data/13030/6r/kt167nb66r/pdfs/kt167nb66r_ch06.pdf Data fra mange målinger på flere plasser, fra en studie gjort i 1999. https://www.researchgate.net/profile/Stephanie_De_Villiers/publication/222471936_Seawater_strontium_and_SrCa_variability_in_the_Atlantic_and_Pacific_oceans/links/5a1bb7d9a6fdcc50adec8f74/Seawater-strontium-and-Sr-Ca-variability-in-the-Atlantic-and-Pacific-oceans.pdf For det andre er ikke kalsium/strontium forholdet i sjøen direkte overførbart til korall skjelettet. Kalsifisering hos korallen skjer i forholdet 110:1 og selv den abiotiske utfellingen i sjøen er i forholdet 100:1 I tillegg er avleiringen av strontium i korallen er linært relatert til strontium konsentrasjonen i sjøvannet, noe som vil si at med bare halvparten av strontium i sjøen er forholdet Ca:Sr nede i bare 200:1. Strontium testen til salifert er ikke vanskelig å utføre, det er bare vanskelig å stole på resultatet, spesielt om man ikke har fasiten. 🙂
  20. 1 poeng
    Har blitt litt lite oppdateringer her, men nå kommer det en bunke bilder😀 Disse er alle fra søndag 22.4.2018, untatt det først som ble tatt en uke før. Bra med venner som har langt utstyr:) Bukkene klare for å skyve inn akvariet på Kl 1350 22/4, Man vet man tar det litt langt nå man river ut vinduene for å få inn akvariet Sterke menn Kl 1404, og da hadde vi bært ut en peis i mellomtiden
  21. 1 poeng
    Et veldig bra innspill Tom og det bidrar til interessante diskusjoner, i hvert fall syns jeg det. Som sagt så er jeg åpen for at det er et poeng å dosere strontium, og jeg er ikke mer bastant enn at jeg pr i dag prøver å opprettholde et naturlig nivå av dette elementet. Strontium ER tettere, men det trenger ikke nødvendigvis resultere i et sterkere skjellet for korallen. En må også huske at mengden strontium i forhold til kalsium er veldig liten, bare omtrent 1%. Faktisk viser noen publikasjoner at tettheten ikke er høyere i der det er mer strontium. Som f.eks. denne : "It has also been found within a single Porites coral colony that low-density skeleton in depressed valleys had a higher mean Sr2+/Ca2+ value than the high-density skeleton on elevated bumps" (Alibert & McCulloch 1997). Korall arter har forskjellig styrke på skjelettet alt etter hvilken korall det er, men her er det altså på samme kolonien funnet et høyere strontium forhold der skjelettet har lavest tetthet og da er svakere. Det blir en feilslutning å si at det er det det viktigste mineralet etter Ca og Mg hvis man med det mener at mineralet er av stor betydning for korallen. Grunnen til at jeg nevner det er at jeg har hørt det poengteres av flere at strontium er like viktig som Mg og Ca, noe det altså ikke kan være siden det er bevist at koraller kan vokse med bare en brøkdel av strontium innholdet i vannet ( i noen tilfeller nær ingenting) og av det faktum at det hadde man aldri fått til med Mg og Ca. Gaute har gjort et søk her på forumet, og det var morsomt å lese. Utrolige påstander som skulle vært kommentert i sine respektive tråder. Hvorfor skulle strontium nivået som normalt er 8 ppm ha noen påvirkning på magnesium nivået som normalt er 1300 ppm? 🙂
  22. 1 poeng
    Jobber med å forbedre sumpområdet, skjule kabler og generelt gjøre ting mye bedre. Den holderen for flaska er bare midlertidig. Skal legge inn akrylplater for beskyttelse og kabelskjulere for alle kabler.
  23. 1 poeng
    Det er en stund siden jeg sist studerte dette med strontium, så du har sikkert rett i din post Konrad. Det som er årsaken til at jeg doserer strontium og forsøker å holde nivået litt høyere er at jeg har forstått at strontium etter kalsium og magnesium er det viktigste mineralet i korallskjelletet. Bindingene mellom strontium og karbonat skal være sterkere enn tilsvarende mellom kalsium/magnesium og karbonat. Strontiumbindingene i en korall, som jo er få sammenlignet med kalsium/magnesium bidrar pga styrken i bindingene til å forsterke skjelletet, gjøre det mer robust og mindre utsatt for brekkasje. Dette kan jo være et poeng på korallrevene som er utsatt for kraftige bølger og strømmer, mye mer enn vi klarer med allverdens sirkulasjonspumper. Altså korallene i våre akvarier vokser nok tilfredsstillende og i samme tempo med lav eller høyt nivå strontium, men kanskje de blir liiiitt mer robuste med høyere konsentrasjon? Jeg vet dette blir teori og vanskelig å bevise i praksis for oss hobbyister, men jeg praktiserer altså ut fra denne teorien selv.
  24. 1 poeng
    Dette ser virkelig ut som et vel gjennomtenkt og kreativt prosjekt. Det jeg lurer på er om lyset er kraftig nok til å nå sentrum i reaktoren? Jeg får ikke åpnet linken din, så vet ikke noe om lysstyrken. De mer kommersielle algereaktorene har lyskilden i senter og lyset spres 360 grader, dermed blir distansen lyset skal virke kun 50 % av diameter reaktor. Det samme er jo teorien i din da lyset kommer inn fra utside mot sentrum rundt. Jeg tenker; uansett konstruksjon bør man antagelig ikke la reaktoren bli for fullpakket med chaeto før man tynner ut. Alger uten tilstrekkelig belysning kan visne/gå i oppløsning, og dermed frigjøre næringsstoffer igjen. Ellers en god ide å kombinere kull i samme reaktor, men kanskje kull fungerer noe mer optimalt med noe høyere flow enn hva chaeto ønsker?
  25. 1 poeng
    Hvordan planlegger du å sette opp closed loop? Skal du bruke en ventil til å fordele på de forskjellige utløpene? Som en oceans motion? Eller blir det lik flow på alle? Vurderer også å bygge closed loop, men har ikke bestemt meg helt enda.
  • Nyhetsbrev

    Ønsker å følge siste informasjon og nyheter? Klikk under for å få automatisk epost når noe viktig skjer.

    Registrer
×