Gå til innhold
Informasjon
  • Husk å book neste Reefmeet i kalenderen. Søndag 24.03.19 i Drøbak. Mer info kommer
  • Du finner det gamle designet ved å skrifte tema på bunnen av siden
  • NYHET. Nå kan man legge ut objekter i "kjøp og salg" å motta bud hvis man ønsker. Sjekk det ut!
  • Har du lyst til å vise oss akvariet ditt? Kontakt gjerne styret så kan vi ha ett hjemmemøte hos deg! Alle akvariesystemer er interessante!

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres     

  1. I går
  2. Jeg har brukt vanlig våtroms membran til dette. Selve akvariet er ikke malt utvendig enda da jeg vil vente til etter testen med vann. Er enklere å se en eventuell lekkasje når den er ubehandlet.
  3. Spennende prosjekt. Får håpe alt er tett. Hva slags maling brukte du der finer ikke er i vann ?
  4. Lenge siden sist oppdatering her så er vel på tide. Forsendelsen med Epoxy tok mye lengre tid enn først antatt, og så har jeg måttet reise en del på jobb så dette prosjektet ble satt litt på vent en periode. Men nå er jeg i gang igjen å det ser ut som jeg fyller vann i enten i kveld eller i morgen. Fikk litt utfordringer med å få epoxyen til å henge på sparkelet som jeg brukte til å dekke skruene jeg brukte for å feste forsterkingene med. Men ser ut som det funker nå. Mesteparten av PVC er oppe å går å jeg har fått lånt meg en liten returpumpe for å få litt sirkulasjon på vannet. Skal kun bruke ferskvann til å begynne med for å sjekke for lekkasjer osv. Overrenning består av 1 stk 32mm som går direkte til skummer, 1 40mm for å justere høyde i overrenningsboksen å 1 40mm som reserve. Dette er nok litt overkill, men vil ha kapasitet til å ta imot alt vannet fra surge tanken. Sumpen er delt i 2 like store kar for å enkelt kunne ta de ut uten å demontere stativet. Her er det 2 stk 40mm gjennomføringer. 1 til vanlig bruk og 1 hvis denne ikke skulle kunne svelle unna når alt feiler. Den siste er ikke satt opp enda, bare plugget. I tillegg så har jeg laget ett ekstra kar som hvis jeg har regnet rett kun skal brukes ved strømstans. Pga aktuator på surge ventilen så vil denne åpne når det blir strømstans som igjen vil føre til veldig mye vann i den siste sumpen. Mer enn kapasiteten til denne. Så derfor har jeg ett ekstra kar som skal kunne ta imot dette hvis alt skulle feile. Her vil det være en flotør som gir beskjed om det er vann oppi sånn at enkelte pumper ikke starter før jeg manuelt har fått sjekket det. Regner ikke med at dette skal bli noe problem, da jeg har hatt 1 strømbrudd de siste 4 årene. Å dette varte ikke mer enn en times tid... Returpumpen er en Jebao pumpe på 12.000 liter. Denne går rett over til ett 32mm rør som splitter seg i 2stk 25mm stusser. Her har jeg 2 stk forskjellige typer utblås som jeg skal teste. Kommer tilbake til disse senere da jeg ikke har noe mer info om de enda. Men er 3/4" NPT kobling i utblåsene så enkelt å bytte. Har og vurdert en enveis ventil her, men får se hvordan det oppfører seg når jeg har fått vann i karet. Og sist ett bilde av overrenningen som blir limt. Bruker det man finner for å få rette høyden. Ikke den fineste overrenninngen men den kommer til å gjøre jobben, å det er ikke så mye du ser til den fra utsiden. Ville ha den gjennomsiktig da det er enklere å følge med på høyden i den da.
  5. Siste uke
  6. Når det gjelder selve størrelsen på hullet du skal bore så avhenger det av typen gjennomføring du skal ha. Jeg bruker www.koiimport.dk som referanse. Her står det hvilket hull du må borre for de forskjellige gjennomføringene de har.
  7. Takk for tips, ja bråk var noe av grunnen til at jeg la opp forrige gang. Så er spent på din erfaring her. En annen ting er jo faren for ulykker... Om jeg skal ha overrenning så må jeg isåfall bygge sumpa så den står utforbi boksen.
  8. Herbie... Takk, skal sjekke ut. Ja hvilken størrelse hullet må være er noe av det jeg prøver å finne ut med denne tråden.
  9. Akvariet mitt januar 2017 IMG_5205.mov
  10. Jeg tar nå en pause med å skrive nye innlegg i denne tråden for å forberede presentasjonen min til ReefMeet om 4 dager Wiii Gleder meg til å se dere der!
  11. En nybegynners første år. DEL 7: Hva er egentlig en korall? Syvende del i bloggserien om erfaringene jeg gjorde i det første året mitt som saltvannsakvarist. Serien ble gitt som foredrag ved ReefMeet 2017 og 2018 i Drøbak. Men hva er egentlig en korall? Koraller? Er det selvlysende planter? Hver gang slekt og familie, eller øvrig besøk kommer hjem til oss og ser akvariet, så sier de alltid: "Wow, så fine planter! Er de selvlysende? Er de ekte? Sånn har vi ikke sett før...". Kult at akvariet gir litt "WOW-effekt", men her forstår jeg at ikke alle vet hva en korall er. Jeg selv, todde jo også det var en form for sjøgress for mange år siden, før jeg begynte å studere biologi. (bildet er fra ca. 2 år etter oppstart - 180 liter) Og, ja, koraller har fluoriserende farger under aktinisk lys, slik jeg bruker. Og, ja, de er ekte og levende. Men NEI, det er ikke planter. For å forstå hva en korall er, pleier jeg å sammenligne det med en manet. Maneter i havet er jo noe vi alle har et forhold til, enten det er å tråkke på glassmaneter på stranden når vi var barn, eller å frykte å bli brent av brennmaneten når vi bader i havet på sommeren. Så hvis du ser for deg at du snur maneten oppned, og fester den til bunnen, da har du i prinsipp anemonen. Og korall polypper er ikke veldig annerledes enn anemonen. Her ser du anatomien til korallpolyppen: En korallpolypp består i hovedsak av en stor munn, koblet på en mage. Ytterst på munnen er det masse små tentakler med nematocytter. På undersiden av magen er vevet direkte ankret i det porøse kalkskjelettet som korallen kontinuerlig bygger ved å avsette kalsiumkarbonat som den tar opp fra vannet. Dette blir til et steinaktig materiale som kalles corallite. Mellom polyppene er det et tynnt lag med vev som gjør det mulig for polyppene å dele næring med de andre polyppene i kolonien. En korall er ofte en koloni satt sammen av mange polypper, den har mange munner og mange mager, men det er fremdeles det samme individet. Denne anatomien deles av alle koraller som er steinkoraller. De myke korallene bygger ikke corallite, men de deler fortsatt vev mellom mange polypper. Men det er mer til korallens anatomi enn bare munn, mage, tentakler, coenosarc og kalsiumkarbonat! Koraller er nemlig et flott eksempel på symbiose. Om vi husker tilbake til DEL 1, og klovnefiskene som lever i symbiose med anemoner, så husker vi at symbiose er et forhold mellom to organismer, hvor begge to er avhengige av hverandre for å overleve, og begge bidrar med noe viktig i forholdet mellom dem. Organismen som lever i symbiose med korallpolyppen er en type alge. Denne algen kalles Zooxanthellae. Det er den som gir korallen en (som oftest) brun farge, men kan og gi andre farger. Zooxanthellaen, eller algen, bidrar med photosyntese, og gir produkter fra fotosyntese til korallen. Totalt får korallen oksygen, sukker og fett fra algen som lever i hudvevet dens, mens den gir tilbake karbondioksid, fosfor og nitrogen til algen. Sjekk ut denne youtubevideoen som bildene er hentet fra om du vil vite mer! https://www.youtube.com/watch?v=IEWJAEkGeNk Koraller som benytter seg av dette symbioseforholdet kan overleve på lyset i akvariet, og trenger ikke å bli matet. Men ikke alle koraller har fotosyntetiserende alger i vevet sitt, og disse korallene er avhengige av å spise med polyppene. De fanger mat i form av plankton og noen ganger små fisker eller reker, som de spiser opp. I akvariet kan man mate slike koraller med pellets eller frossen og opptint plankton. Her kommer noen av mine egne videoer: IMG_5011.mov Her er fort-film av to polypper av Rhodactis som spiser plankton i vannet (de mikroskopiske små prikkene i vannmassen). IMG_5123.mov Fortfilm av en gorgonia (sea fan) som spiser plankton. Legg merke til alle de små polyppene som ser ut som hender som griper etter den usynlige maten. IMG_5361(1).mov En hjernekorall (LPS) spiser gjerne store pellets om natten. Men disse pelletsene er også fiskene glade i... IMG_5362.mov Trompetkorall som spiser pellets om natten, og fotosyntetiserer om dagen.
  12. Takk for hyggelig tilbakemelding :)
  13. Sumpen . Består av 5 rom. Jeg har fyllt opp to med LS og korallgrus for filtrering. I tillegg er det et kammer for nedløp i filtersokk, et for skummer og returpumpe og et for RO-vann til etterfylling (automatisk)
  14. Karet er nå inne i sitt 7 driftsår. Det er på tide å bytte ut noe teknikk for å få enklere vedlikehold, mere plass og mindre støy. Jebao WP40 blir byttet ut med Jebao SOW 15/20 pga støy og alder. Maxspect gyre blir byttet ut med Jebao SOW 15/20 pga enklere vedlikehold å tildels støy. Rollermat ryker ut for å få mere plass i sump, blir erstatt av filtersokker eller filterfloss. Nedløpet ifra karet må bygges om så det ikke blir så mye støy der vannet renner ut i sump. Karet har med tiden blitt kraftig igjengrodd av koraller. Planen er å erstatte levende stein med tørr levende stein som blir lagd i passende formasjoner før det blir satt i karet. Sand blir også byttet. Tanken er også å sette igang sera siporax i sump før levende stein blir byttet ut så ikke all biofiltering plutselig blir borte. Overbygget er slitt og egentlig lite funksjonelt. Planen der er å lage ett nytt i kryssfiner som går helt til taket og med en stor luke ifront. Alle elektriske kontakter flyttes ut fra overbygg og sump. Bør en beholde noe av den gamle sanden når man bytter ? Eller har det egentlig noe for seg å bytte sand ? Tenkte å prøve meg med 10L siporax, totalt vannvolum er ca 1000L. Passende mengde ? Noe anbefalinger på malingstype på kryssfineren ? Er en vannfast type, men må uansett ha noe maling på.
  15. Ser at 15mm siporax har oppgitt 270 m² overflate areal pr liter De bioballene jeg har er oppgitt til 700m2 pr 1m3, blir vel da 0.7m2 pr liter. Så om det stemmer er det mye større forskjell enn jeg hadde trodd.
  16. Interessant tema som engasjerer meg veldig. Jeg har ingen konkrete erfaringer når det gjelder filtermedier vs levende stein. Men jeg har stor tro på at filtreringskapasiteten er større hos filtermedier. Dette hevder de ulike produsentene, som også ser ut til å stemme bra med erfaringene til ulike akvarister verden over. Levende stein tilbyr riktignok mer enn bare filtrering. Farshad fra Tropestua har gjort en test av de forskjellige størrelsene av Siporax for å se hva som fungerer best. Jeg ble fortalt at den største varianten var både billigst og best (disse er ment for dambruk). De tettet seg ikke like fort som de øvrige, om jeg husker korrekt. Bioballer er lite ubredt i saltverden er mitt inntrykk. Bioballer har ikke spesielt stor overflate, og er derfor ikke effektiv mot fjerning av NO3. Denne tråden diskuterer en del rundt dette. De er derimot veldig effektiv på å omdanne ammoniakk til nitritt og tilslutt nitrat i et "trickle" filter. Denne filtreringsmetoden ser ut til å være populært spesielt for større systemer kun ment for fisk (der nitrat ikke er farlig). Legger til slutt ved et bilde av et nano oppsett, som jeg har blitt ganske fornøyd med etterhvert. Ingen levende stein (blitt fjernet over tid) eller skummer, men rundt 1 liter med Siporax, litt filtervatt og ukentlige vannbytter.
  17. Morsom lesning! Takk for at du deler
  18. Det står her enda. 8 måneder så lagt. Har kun et par små klovner her, og en del alger. MYE alger. Går enda i vannbytter med vann fra havet, mulig at det er årsaken til algene. Så driver og ser på nett etter snegler og div som tåler sending, nå som det blir mildere. Ser enda etter myke koraller, men må få bukt med algene først. Skal begynne å blande vann selv får å se om det går bedre.
  19. En litt annen løsning som er blitt tilgjengelig i Norge er xaqua og ultra reef sine overrenningsløsninger. Det fine med disse er at de ikke tar opp noe areal i akvariet. Ulempen er at de neppe er like stille som du kan få durso eller herbie til å bli. Jeg gikk selv for en Xaqua løsning, ser veldig bra ut, men har ikke fylt akvariet med vann ennå så jeg kjenner ikke til støynivået på denne.
  20. jeg har skrever noe om dette i min tråd, Durso vs andre varienter. Vil uten tvil anbefale Herbie. Ellers så vil jeg minne deg på at 32mm rør ikke krever 32 mm hull, men større. Gjennomføringen krever faktisk vesentlig større. mener det var 45 eller noe, men sjekk så du slipper å borre for lite hull.
  21. Ja, dette ble byttet kort tid etter at jag satt det opp. Det var helt vann (!)vittig hvor mye det bråket i forhold til hva det gjør nå. nærmest lydløs avrenning
  22. Dette er så fint! Jeg blir så inspirert! Veldig kjekt å få innblikk i de ulike overrenningsustemene man prøver. Tenker jo på akvarium med sump selv, men er fortsatt veeeeldig i tankeboksen. Syntes støyreduksjon er et viktig punkt å sjekke ut. Hadde du allerede byttet system når vi var på hjemmebesøk?
  23. En liten oppdatering. Overrenning: Bygde først Durso overrenning ned til sump, se bilder lenger opp. Dette bråka like mye som Niagra falls og fikk sump til å se ut som ett boblebadekar.... Fytti rakker'n for no drit! Durso'n er kasta så langt vekk jeg klarte og nå er Herbie installert. Det er litt lite vann i avrenningen kun for å ta bildet. Les med om de forskjellige typene her: https://blog.marinedepot.com/education-center/charts-diagrams/durso-herbie-bean-animal-overflow Etter 2 mislykkede forsøk på å lage en sump i glass så gikk jeg til bestilling av ett akrylkar via en bekjent. 25 l. Dette er lyssatt med en overkill lampe og er foreløpig ett meget lite refugium og fragkar. I fremtiden er det planlagt en algereaktor så da blir dette ett rent frag kar. Ellers så går ting sin faste gang. Alger og Cyano var på besøk noen uker før de skjønte at de ikke var velkommen og dro igjen. Noe fisk og koraller er handlet inn, men jeg holder innkjøpene til ett minimum for sikkerhetsskyld.
  24. Hei KeHE :) Hvordan går det med akvariet?
  1. Last inn mer aktivitet
  • Nyhetsbrev

    Ønsker å følge siste informasjon og nyheter? Klikk under for å få automatisk epost når noe viktig skjer.

    Registrer
×
×
  • Opprett ny...