Gå til innhold
Informasjon
  • Vi jobber med flere funksjoner
  • Du finner det gamle designet ved å skrifte tema på bunnen av siden
  • Benytt kjøp og salg-funksjonen fra menyen
  • Artikler

    En samling av artikler, tester og instruksjoner innen saltvannshobbyen.

    En test av ICP-OES

    ICP-IOS analyser av tank vannet på den måten Triton og noen få andre nå tilbyr har vært en revolusjon innen hobbyen. Før dette var alternative og lignende vanntester mye mer kostbare, og i det hele tatt vanskeligere å finne. Selv om man med de vanlige hobbytestene fikk en grei formening om tilstanden, var det ofte usikkerhet hos mange akvarister. Det kunne være selve testen som var passert datostemplingen men som man ikke visste om allikevel viste feil, for en utgått test kan vise korrekt verdi. Det som er verre er at en test kan vise feil verdi lenge før den passerer datoen.
    I tillegg til at det finnes hobbytestsett som er dårlig egnet til å vise nøyaktige verdier av visse stoffer, som f.eks iodine, strontium, kobber og Po4 (ikke hanna), er det mange sporstoffer som man ikke får målt med hobbytestene.
    Da blir man usikker, særlig om man mistenker noe er skikkelig galt i karet.

    Alternativene har da vært å støtte seg på erfaring, synsing og anekdoter fra akvarister, eller sin egen erfaring, prøve seg frammed forskjellige remedier og framgangsmåter, fortsatt like usikker. Hvis noe så skulle rette seg blir man styrket i troen på at ei flaske humbug virkelig hjelper eller at soldansen man gjorde får koraller til å strutte igjen.
    Et annet tips kan være å bytte vann. Store mengder vann. Dette er bra for vannbytter tilfører visse sporstoffer man ikke visste var borte. Men den store verdien er at det utvanner og fjerner uønskede stoffer, og det retter opp igjen den naturlige element balansen i sjøvannet.
    Det fikser kanskje saken der og da men man vet ennå ikke hva som var problemet, og hvis det så dukker opp igjen er man like langt.
    Denne usikkerheten er blitt mye mindre ved ICP testingen.
    Men er ICP helt sikker hele tiden og kan man stole på resultatene?
    Hvordan kan man selv sjekke nøyaktigheten til ICP testen?
    På nettet finner man en del informasjon og det er gjort sammenligninger mellom tilbydere som viser at de ikke er helt samstemte, men at det er indikasjoner på at testen er forbløffende nøyaktig på de aller fleste parametre. Visse sporstoffer er i så små mengder at det er rart at disse lar seg måle i det hele tatt, og dette må man ta hensyn til når man leser testene og også sammenligningene av disse.
    Det er absolutt grenser for hvor langt ned man kan påvise sporstoffer.

     
    Jeg bestilte ICP test fra Aquaforest (som da blir Marinlab sin test) og testet begge akvariene mine i mars 2018. Marinlab har til forskjell fra Triton en egen salinitetsmåling, og denne viste 38 promille på begge karene. Dette syntes jeg var veldig rart da jeg vanligvis har veldig god kontroll på saliniteten og jeg målte den til 36 ppt.
    Etter et par mail til Marinlab var konklusjonen deres at dette var uforståelig siden utstyret var 100% kalibrert, dessuten indikerte den høye natrium (Na) verdien at saliniteten var høy og at målingen deres var etter all sannsynlighet korrekt. Men jeg kunne sende en ny test om jeg ikke var fornøyd og så skulle de ta salinitets målingen på ny igjen.
    Jeg var ikke fornøyd verken med testen eller svaret jeg fikk.
    Derfor sendte jeg 2 nye tester, en til Marinlab og en til Triton. Begge tatt fra samme beholder av sjøvann hentet fra 3 meters dyp her i Brønnøysund.
    Grunnen til at jeg valgte akkurat dette sjøvannet er at saliniteten her er veldig godt dokumentert gjennom mange år. I tillegg har jeg tilgang på flere instrumenter utover de vanlige for å måle salinitet. Jeg er altså veldig sikker på saliniteten på dette vannet, og dermed også på mengden elementer i prøven siden sjøvann har nær identisk elementfordelig over hele kloden.
    Sjøvannet jeg sender inn har en salinitet på 33,4 ppt, der natrium da blir 10268 ppm.
    Triton måler vannet til 10958 som må bli litt over 35,6 ppt selv om de ikke har egen måling på salt.
    Marinlab måler vannet til hele 11897 som skulle tilsi 38,7 ppt, men har egen salt måling på 35 ppt.( Det samme som 1.0264 )
    Tabellen viser hva naturlig sjø inneholder ved 35 ppt, 35,6 ppt, 38,7 ppt og 33,4 ppt.
    Videre hva testresultatene fra Marinlab og Triton viste av sjøvannet de testet som hadde en salinitet på 33,4 ppt.

    For det første er Marinlab og Triton ikke samstemte.
    Det gjelder også større elementer som f.eks magnesium der målingene spriker med så mye som 1247 og 1331 ppm. Det reelle var 1221 ppm. Akkurat her var marinlab nærmest, men korrigerer man for salinitet enten oppgitt i prøven, eller beregnet utifra målt Na, så kommer Triton godt ut av det HVIS vannet jeg sendte hadde vært 35,6 ppt og ikke 33,4 ppt.
    Hva gjør meg så sikker på at vannet ikke var 35,6 ppt?

    Jo, fordi det har aldri noensinne har vært målt så salt vann på denne lokaliteten.
    Jeg jobber med akvakultur på sjøen og har gjort det i 24 år.
    Jeg har selv tatt målinger over flere år og med forskjellige målere. Dette er både sensorer koblet til forsøksmerder og håndholdte målere som f.eks Multi 3620 IDS med en TetraCon® 925 -P ledningsevne probe. Dette er utstyr som koster og holder meget høy kvalitet.
    I tillegg brukes refraktometre som jevnlig og hyppig kalibreres mot standardløsninger.
    Både Havforskningsinstituttet og vi som jobber på plassen bruker dyrt utstyr som vi sender ned på over 100 meter for å logge blant annet saliniteten gjennom hele vannsøylen.
    I tillegg finnes det mye dokumentasjon på saliniteten både langs hele kysten og ved helgeland
    ................
    Generelt.
    Kyststrømmen 1..Norskehavets dypvann er det tyngste, kaldt og salt (T=-1,2 o C, S=34,9 ). Hastighet på kyststrømmen 0,5 knop 2. Atlanterhavsvann Golfstrømmen er litt saltere, men betydelig varmere (T=7-8 o C, S=35,2 ), og derfor lettere. 3. Kystvann, er en blanding av brakkvann fra den baltiske strøm, ferskvann fra land, og noe atlanterhavsvann. Variabel temp og salinitet, men så lav salinitet at dette er lettest av de tre. (Fra Frislid &Semb-Johnsson 1971)
    http://docplayer.me/14906963-Hvorfor-maling-av-salinitet-saltholdighet-i-sjo-nice-to-know-eller-wise-to-know-arild-kollevag-fishguard-as.html
    .................
    Kart som viser kystrøm (grønne piler) og atlantisk havvann (røde piler) og hvordan den oppfører seg og hvor den er og blander seg inn langs kysten.
    https://www.imr.no/temasider/kyst_og_fjord/den_norske_kyststrommen/nb-no

    ................
    Kart som viser store havstrømmer samt kyststrømmen (grønne piler)
    "Nær kysten, både på øst- og vestsiden av Nord-Atlanteren, oppstår det mindre kyststrømmer med saltholdighet mellom 25 og 34..."
    https://www.barentswatch.no/artikler/Havstrommer1/

    ..............
    Målinger gjort ved en lokalitet ved Brønnøysund (og nær stedet prøven ble hentet) ved en dybde fra overflate ned til 120 og 140 m. Fjord uten terskel. 28.juni 2012
     "Måling av oksygen, temperatur og saltholdighet i vannsøylen ble utført vha. en CTD-sonde SD204 m"
    Målt på 3 stasjoner:
    1: Sjøvannets salinitet er 31 ‰ i overflatevannet. Ved sprangsjiktet på 10-15 m dybde stiger saliniteten til rundt 32 ‰. Videre nedover i vannsøylen ligger den jevnt rundt 32,5 ‰
    2: Saliniteten er 30,7 ‰ ved overflaten, ved 10-15 meters dyp stiger den før den stabiliserer seg på 31,8 ‰. Den ligger stabil på dette nedover mot havbunnen
    3: Saliniteten er i underkant av 31 ‰ i overflatevannet, ved 10-15 meters dybde stiger den til 31,8 ‰. Nedover i dypet er den stabil rundt 32 ‰.
    http://uni.no/media/manual_upload/SAM_45-2012.pdf
     
    .............
    Undersøkelse gjennom 1.5 år (2014-2015) av Havforskningsinstituttet midt mellom Vega og Brønnøysund (ytterst uti Tilremsfjordem,  3 km fra fastlandet.)
    "Saltholdigheten varierte mellom 33,2 og 31,5 i overflatelaget, og stasjonen var i liten grad påvirket av ferskvann..."
    http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M542/M542.pdf
     
    ..............
    Havforskningsinstituttets tokt langs kysten juni 1982 viser utbredelse av saltholdigheter på 20 m dyp. Der er det 33,5 ppt ganske langt ut fra kysten.
    Målinger på 50 m dyp viser også at det er mellom 33,7 og 34 ppt her, og man skal fortsatt langt ut for å komme i nærheten av 35 ppt.
    https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/110518/trapp_1982_24.6-30.7.pdf?sequence=1
     
    ...................
    Det er altså veldig usannsynlig at akvarievannet mitt var 38 promille salt.
    Allikevel påstår Marinlab at de ikke har målt feil, og Triton har jeg ennå ikke hørt noe fra.
    Hadde jeg sendt en test til begge av samme akvarievannet hadde jeg bare kunnet konstatere at de ikke målte det samme, og jeg hadde vært like langt.
    Men her snakker vi om naturlig rent sjøvann der innhold elementer er styrt av saltholdigheten.
    Til tross for denne noe arrogante holdningen og feilmålingeneer det egentlig ikke noen gode alternativer til ICP-OES testing. Om det er noe skikkelig galt så kan man finne grunnen ved å sende inn en slik prøve. Men å finjustere elementer utfra test resultatene er derimot kanskje ikke så nødvendig.
     

    Triton-metoden: En oversikt over ingen vannbytter

    Av de mange metodikkene som finnes i saltvannsverden er Triton-metoden en av de eldre, og har vært på markedet i over 10 år. En metode som er mindre kjent her i Norge, men i det siste året fått mer oppmerksomhet for enkelheten i metoden.
    Vi kommer til å beskrive Triton-metoden i noen korte artikler uten for mye teknisk informasjon som kan passe i hovedsak for de som ikke vet hva Triton er eller ønsker å prøve seg på metoden.
    Så hva er Triton? Triton er en metode som baserer seg på de følgende tre stegene:
    1. Test vannet
    2. Vet hva som finnes i det,
    3. Fiks problemet

    Triton benytter seg av sin egen ICP-test for å kontrollere vannet, og sendes inn regelmessig til Triton hvor ved svaret kommer forslag til hvordan fikse eventuelle problemer. Selv om del av filosofien av Triton er å ikke ta vannbytter, kan vannbytte være nødvendig for noen tunge metaller - ellers baserer og er målet å ikke ta vannbytter i heletatt og erstatte elementer på en vitenskaplig måte som fjerner gjetting og over / underdosering.
    Oppstart av triton
    Triton-metoden følger noen generelle grunnregler hvordan sumpen skal være bygget og hva som doseres. To versjoner av Tritons grunntilsetning "Core7" (tilsvarende balling+) som er Triton og Others-metoden. Forskjellen på disse to er Triton-metoden skal en følge instruksjonene slavisk og da få et tilsvarende garantert resultat, mens Others-metoden er for de som ikke har mulighet til f.eks et stort refugium og ønsker en annen måte å ekstrahere Nitrat og andre nedbrytbare elementer på. For de fleste vil det nok være vanskelig å opprettholde enn fullstendig Triton-metadonikk, men enkelheten i metoden gjør de fleste kan komme svært nær.
    Sump
    Ved å fokusere på Triton-Metoden skal følgende grunnregler følges: Sumpen skal ha tre kammer - første kammer skal ha et refugium med forskjellige algetyper - et volum som tilsvarer 10-20% av vannvolumet i systemet, så et ganske så stort refugium. Neste kammer skal ha en skummer og plass to to reaktorer - fra tid til annen kan Triton anbefale å kjøre f.eks karbon eller andre fosfatreduserende midler. Siste kammer skal ha returpumpe stor nok til å resirkulere vannvolumet 10x. Det skal ikke brukes filter, rollermat, filtersokker etc. Fiskemat ol. skal rett i refugiumet og benyttes til mat for algene.
    Tilsetninger
    Grunntilsetningene er som nevnt tidligere, Core7 som er en konsentrert tilsetning som ikke blandes i RO-vann, men tilsettes direkte i sumpen. Det har tidligere vært anbefalt å dosere tilsetningene direkte i refugiumet, men det viktigste er å tilsette direkte i den delen av sumpen som har høyest bevegelse for å blande skikkelig og unngå kalsifikasjon. Det er best om dette er refugiumet da Triton-tilsetningene inneholder tilsetninger som promoterer algeveksten i refugiumet.
    Ved oppstart av et nytt system tester en alkalinitet til en ser alkaliniteten faller under 8dKh hvor en da starter å dosere 2ml /100l for videre daglig måling til alkaliniteten stabiliseres på 8dKh. En fortsetter da å dosere høyere eller lavere med mål om å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh. Etter et par uker sendes en ICP-test inn for råd om tilpasninger og videre sendes en ICP hver 2-6mnd for videre justering av parameterne.
    Hva skjer så?
    Triton selger flere tilsetninger, som skal bare benyttes hvis en ICP-test viser at dette er nødvendig. Du som er en akvarist må bare passe på et par ting; Sende ICP, Passe på refugiumet og dosere korrekt tilsetning til å holde alkaliniteten stabilt på 8dKh.
    Neste artikkel tar for seg automatisering av Triton-tilsetninger for å holde komplett stabil alkalinitet uten påvirkning av menneskelige feil.

    Førsteinntrykk: GHL KH Director

    Obs: Undertegnede er ikke sponset av GHL eller mottatt testprodukter av GHL. Dette er undertegnedes egne og uavhengige meninger.
    Det har i 2017 vært annonsert flere automatiserte løsninger for å måle alkalinitet / KH i akvarier, og selv om det finnes noen selvstendige løsninger, er GHL KH Director den første integrerte løsningen i GHL miljøet, som også kan kjøres selvstendig, uten behov for andre produkter enn enn GHL Doser.
    GHL selger KH Director i to versjoner. En versjon med en slavedoser, og en versjon for de som allerede har en doser. Begge versjonene kan kobles til Profilux 3 og 4 for en sentralisert løsning med kobling til MyGHL.
    Undertegnede har mottatt KH Directoren og fått testet den ut. I dette oppsettet er KH Directoren satt opp sammen med Profilux 4 og en Doser 2.1. 

    Oppsett: 
    KH Directoren kobles til med fire slanger, en fra akvarie eller testvann, en reagentslange, en avfallslange og en ventileringsslange (bak). Det er en GHL Ph-probe koblet i maskinen som må kalibreres. Alt som trengs følger med i pakken, inkludert 5dl reagensveske og PH probe. Ved å følge den detaljerte manualen (viktig) settes KH Directoren opp i løpet av 15 minutter. Ved å følge manualen slavisk, omtaler den bla. lengden på rør for å få korrekte målinger, samt kalibrering av doseringshoder.

    Tips: Bruk en finmasket vekt til å kalibrere, da denne vil kunne vise ned til 0.01g og mer nøyaktig enn hva øyet kan se.
    Bruk:
    KH Director settes opp til å måle automatisk og evt dosere opp til 5 pumpehoder basert på resultater. Dosering av kan være prosent eller ml. Den kan også automatisk kontrollere en Kalsiumreaktor. For å kontrollere dette kreves en Profilux 3 eller 4, samt en ekstra Doser 2.1

    En test tar fra 10-20 minutter og krever ingen manuelle inngrep.
     
    Resultat:
    Ettersom testene er meget nøyaktige er de avhengig av korrekt kalibrering av doser og lengden på rør. Det er også vanskelig å sammenlikne med andre tester da det menneskelige elementet påvirker testresultater. Undertegnedes opplevelse var etter 2-3 tester stabiliserte målingene seg og påfølgende målinger har vært veldig stabile ved automatisk måling 6 ganger dagen.

    Dette er enn innledende erfaringstest basert på 3 dagers bruk. Ved videre erfaring oppdateres testen.

    Refugium: Hvordan få ett yrende liv

    Tilater meg å lage en uken tema tråd selv om uka er godt igang.
    For en tid siden printet jeg ut en mangroveboks i petg plast og supplerte med 20mm pvc rør som bein.
    Mangroveboksen er fylt med grov korallgrus og noen spiseskjeer med aquaforest life source (antagelig ganske likt caribsea miracle mud ol) og ett par mangrover naturligvis.
    Den står i avrenningsboksen i avleggerkaret mitt og det er ikke noen fisk der, kun en strandreke.
    Det som er gøy er at det har eksplodert med liv, dvs små copepods, amphipods, det er små svermer av smådyr
    Fotokunnskapene/tålmodigheten strakk ikke helt til for å fange dem på bilde, men video gikk mye bedre.
    Så temaet blir: refugium Hvordan få ett yrende liv.
    Fyr løs!
    Har skrivd litt om mine erfaringer, dere andre har sikkert mye spennende å komme med av erfaringer og spørsmål.





×